Gå til hovedinnhold

Djupedalen i Tafjordfjella 2009

Sommeren 2009 var vi på vår første telttur sammen. Vi var da på en fire dagers tur i Djupedalen som ligger i Tafjordfjella. Dette er er et område vi hadde gått en del tidligere på hver vår kant med våre foreldre når vi var små, og vi hadde begge gode minner fra turene vi hadde her. Derfor så begge frem til å få noen netter i telt på "høyfjellet" på Sunnmøre. Siden det begynner å bli ei stund siden, blir det ikke mye tekst på denne turapporten, rett og slett fordi vi ikke husker alle detaljene. Men det vi er husker er at begge var fornøyde med turen, og siden det har blitt et ganske stort antall netter i telt og sovepose etter dette, kan vi trygt si at turen ga mersmak på dette herlige villmarkslivet som vi aldri får nok av.

Klar for avgang.
Det var ganske dårlig vær når vi gikk mot Djupedalen.
En liten pause ved enden av Kolbeinsvatnet.
Er det langt igjen?
Teltet ble slått opp ved Heimste Dyrgravvatnet.
Det ble matlaging i forteltet første kveld siden det kom et skikkelig regnskyll
plaskende over oss da vi slo leir.
Nattfiske resulterte i to stk små ørreter, eller "krede" som vi sier på Sunnmøre.
Stor ørret kaller vi for "dusse"
Godt å hvile, spesielt med en dorull som hodepute.
Frodig og grønt med høge fjell rundt oss. 
Fullt fokus.
Kathrine er glad for å være her, spesielt når solen skinner.
Tafjordfjella på sitt beste.
Bjørnstigtjønna og Bjørnstigvatnet.  
Idyll.
Typisk fjell ørret på Sunnmøre. Ikke så store, men veldig gode.
Bjørnstigtjønna.
Det er en del mygg i fjellene her også.
Kaffepause.
Stolt fisker. 

Kathrine er godt fornøyd med dagens fangst.
Blir aldri lei.
Alternativt krypinn? Har nok blitt brukt til jakt.
Fikk fyrt oss et lite kaffebål, ikke så lett å finne brensel på snau fjellet.
Fremste Dyrgravvatnet.
Dagstur.
Tror dette heter Blåfjell.
Venter fortsatt på storfisken.
En ørret på 400 gram er den største vi får.
Klar for hjemreise.
Hit skal vi tilbake.
Mange spennende tjørner i disse områdene.
Det lønner seg ikke alltid å ta den korteste vegen.
Begge er fornøyd med vår første telttur sammen. Dette ga mersmak.

Nå som vi har flyttet tilbake til Sunnmøre etter å ha bodd noen år i Bergen vil vi garantert utforske flere områder i Sunnmørsalpene, Tafjordfjella og Reinheimen. Vi håper på å få til flere turer her i løpet av sommeren. Så får vi se om vi klarer å gjennomføre det "store" målet vårt, å få ei "dusse" (ørret) på over 1 kg i et vann på Sunnmøre som ligger minst 1000 meter over havet.  En ting er hvert fall sikkert, vi gleder oss!

Kommentarer

  1. Herlig blogginnlegg og flotte bilder fra flott natur! :)

    SvarSlett
  2. Må si at det frister med tur til Sunnmøre etter denne gledens innlegg. Fin fisk selv om det ikke ble dusse. Utrolig flott fjellheim.

    SvarSlett
    Svar
    1. Sunnmøre har mye vakker natur å by på, så du må bare ta turen. Vi satser på at dussa blir landa i løpet av sommeren:)

      Slett
  3. Måtte dere ha fiskekort i dette området?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja. Kjøpte på Gjørva camping. Om det fortsatt er sånn er jeg usikker på. Har ikke vært i Djupedalen på mange år. Må snart tilbake:)

      Slett
  4. Hei igjen.
    Noen sier at det er nye regler i å og jeg har ringt campingplasser i Geiranger, men ingen selger kort i Djupdalen. Jeg og en kamerat skal på vår årlige tur, men første gang vi går opp fra den siden. Hvor lang tid brukte dere fra dere parkerte til dere var ved Heimste Dyrgravvatnet?
    Og hva fisket dere med?
    Mvh Lennart

    SvarSlett
  5. Hei,
    fiskekortet "Geiranger Aust" som omfattar Djupvatnet ved Djupvasshytta, Kolbeinsvatnet, Fremste Viavatnet og vatna i Djupdalen kan du få kjøpt på Dalen Gaard Familiecamping i Geiranger
    http://www.visitalesund-geiranger.com/no/overnatting/Hytter-og-feriehus-og-leiligheter/?TLp=381533
    Mvh Ove

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Grov ørret i hemmelig villmark

Når sommerens langtur skal planlegges, er det alltid en lang prosess hvor i landet jeg ender opp. Femundsmarka er kjent for de fleste, og hver eneste sommer er der massevis av folk som ønsker å prøve fiskelykken der. Ikke minst i år med tanke på pandemien, og at mange er på norgsferie. Jeg har selv hatt gleden av å besøke denne særegne nasjonalparken flere ganger, og vil ikke nøle med å anbefale en tur dit. Men det som kanskje færre er klar over, er at det finnes minst like spennende villmark ikke langt unna, som er betraktelig mindre besøkt. Her snakker vi om hemmelig villmark, så hemmelig at jeg velger å ikke avsløre det her. Jeg kan si så mye som at det ligger nord for Røros. Det gikk rykter om virkelig grov ørret der inne, et episenter for storørret, om det er lov å si i disse dager. Guttorm som er minst like fiskegal som meg, stilte som guide de første par dagene. Sekken ble pakket for ei lita uke og forventningene ble skrudd opp til nye høyder. Det var på tide å jakte grov ørret ...

På jakt etter storfisken i Femundsmarka

Vil vi klare å lure storfisken? 22.06.2013 - 04.07.2013 Endelig var dagen kommet. Sekkene var pakket, siste dag på jobben før ferien var fullført og alt var klart for å sette kursen mot Jonasvollen som skulle være utgangspunktet for vår to ukers tur i Femundsmarka. Da vi tidligere i år skulle bestemme hvor årets langtur skulle finne sted vurderte vi blant annet Lierne, Tafjordfella og Finnmark. Valget falt til slutt på Femundsmarka. Vi hadde hørt om både positive og negative opplevelser fra andre som hadde vært på tur her, uttalelser som "alt for mye folk etter Monsen var der", "mye søppel" hadde vi hørt flere ganger. Vi ønsket å finne ut om hvordan vår opplevelse av dette området ville bli og valget ble gjort. Det hjalp også med "røverhistorier" om fangst av stor ørret og røye. Dessuten fristet det å utforske mer av Femundsmarka etter vi var på padletur i Rogen-området i 2011 og var bare en snarvisitt over på norsk side.

Revansje i Lesjafjella!

Jeg kunne kjenne hjerte hamre i brystet, adrenalinet strømmet gjennom kroppen og hendene begynte å skjelve. Bremsa på snella hylte, fiskestanga stod i ei stram bue, og langt der ute kunne jeg se en kilosørret kjempe for livet. Det føltes nesten som at tiden stod stille. Akkurat der og da var det ingenting annet, alt av tanker og bekymringer var som blåst bort. I denne bobla jeg befant meg i her og nå, var det kun meg og den ørreten som eksisterte. Der stod jeg langt inne i Reinheimen nasjonalpark, og etter hundrevis av resultatløse kast, var det endelig fast fisk i enden av snøret. Nå var det bare den berømte landingen som stod igjen. Men først, la oss gå tilbake noen måneder og ta det hele fra der det begynte. Som tidligere fortalt ble vinterturen i Lesjafjella avbrutt før den egentlig var skikkelig i gang. Det var en rimelig slagen kar som måtte snu etter bare noen få kilometer oppover Asbjørnsdalen, og som et såkalt plaster på såret la jeg meg til i furuskogen ikke langt unna sti...