Gå til hovedinnhold

Blir det "dusse" denne sommeren?

07.07.2013 - 08.08.2013
Man kan ikke være redd for oppoverbakker når man skal fiske dusser.
Det skal gå oppover på "dussejakt"


Dusse er det vi kaller en stor ørret her på sunnmøre, hva du definerer som stor er litt opp til deg selv. Min definisjon er fra 700 gram og oppover, med andre ord ikke noe som skjer ofte i disse delene av vestlandet, hvertfall ikke med meg.
Vi kom tilbake fra Femundsmarka sist torsdag, men siden fiskelysten fortsatt var skyhøy bestemte jeg meg for en tur til Svartevatnet i Eidsdal fra søndag til mandag. Kathrine valgte å bli hjemme denne gangen, hun har jo allerede lurt storfisken. Svartevatnet skal ha en bra bestand av nokså stor ørret, jeg har hørt flere historier om folk som har fått fisk på rundt kiloen. Jeg var usikker på om det var isfritt, men bestemte meg for å ta sjangsen.
Det var en bratt oppstigning fra Eidsdalsvatnet til Svartevatnet, men heldigvis ikke så langt, jeg brukte ca 1,5 time. Da jeg kom opp blåste det veldig. Prøvde å finne en plass med ly til teltet men det var ikke så lett. Jeg startet med fiske, men det var vanskelig med all den vinden. Jeg gikk tilbake til teltet og tok meg en pils, mens jeg ventet på bedre forhold. Det er forresten lov å ta med tre halle på en så kort tur. Vinden roet seg ikke i noe særlig grad og etter kveldsfisket måtte jeg gå tomhendt tilbake til teltet. En Real turmat, to pils og en kaffikopp før jeg tok natta.

Bilen er parkert og turen kan begynne.
Eidsdalsvatnet.
Her kultiveres det, betaler da fiskekort med glede.
Det er tungt å gå når det blir så bratt.
Sliten og solbrent fisker.
For en utsikt.
Oaldsvatnet ligger lenger oppe, det går fin fisk der også.
Snøsmelting gjør sitt for at en vandrer blir våt på beina.
Leir etablert og nå skal det fiskes.
Det blåser gitt.
En liten pause med håp om at vinden roer seg.
Indreeidshornet.
Langt der nede står bilen min.
Radiresepsjonen på øret og pils i hånden.
Kveldsfiske ga heller ikke resultat.

 Neste morgen hadde vinden gitt seg. Jeg spiste frokosten, tok ned teltet og pakket sekken. Det ble en liten fiskerunde til før jeg tok turen hjem, det ble resultatløst.
Klar for et nytt forsøk på morgningen.
Ikke et napp å kjenne.
Dårlig med rovdyr her.

 Ingen dusse denne gangen, men hit skal jeg tilbake. Jeg kommer nok også til å ta turen til Oaldsvatnet som ligger lenger oppe, her går det også fin fisk, det vet jeg. Så får vi se når det blir.
En ting er hvertfall sikkert, dussejakten fortsetter utover sommeren. Om jeg skulle lykkest, er det ekstra stas om den blir tatt på over 1000 meters høyde. Rare mål man setter seg gitt.

Populære innlegg fra denne bloggen

Opptur i Sunndalsfella

Grov ørret i Sunndalsfjella. En velkomst for spesielt interesserte. Etter det som føles som en evighet i grov steinur, finner jeg omsider en grønn flekk hvor teltet kan stå. Det er ikke lett å finne teltplass her – terrenget er kupert, goldt og vilt. Etter at jeg forlot DNT-stien, har jeg kjempet meg opp gjennom bratt ur med altfor tung sekk. Svetten renner, beina verker – men humøret er på topp. Det er herlig å være på tur igjen. Å bruke kroppen, kjenne forventningene, føle mestringen. Jeg ante ikke at terrenget skulle være så krevende, men nå skjønner jeg hvorfor så få tar turen hit.  Det er dette jeg vil ha. Det skal koste litt å komme seg hit. Utsikt nedover Torbudalen. Turen er i gang! Krevende terreng. Sliten fjellfisker! Jeg er ganske kjørt nå – ikke bare fysisk, men også mentalt. Det koster mer enn man tror å bevege seg i dette terrenget. Hvert steg må tas med omhu. Én løs stein, og turen kan være over. Med tung sekk og en kropp som har passert sine glansdager, ville det væ...
Les videre »

På jakt etter storfisken i Femundsmarka

Vil vi klare å lure storfisken? 22. juni – 4. juli 2013 Endelig var dagen kommet. Sekkene var pakket, siste arbeidsdag før ferien var unnagjort, og alt var klart for å sette kursen mot Jonasvollen – utgangspunktet for vår to ukers tur i Femundsmarka. Da vi tidligere på året skulle bestemme hvor årets langtur skulle gå, vurderte vi både Lierne, Tafjordfjella og Finnmark. Valget falt til slutt på Femundsmarka. Vi hadde hørt både positive og negative historier fra folk som hadde vært der før. Utsagn som «altfor mye folk etter Monsen var der» og «mye søppel» hadde gått igjen flere ganger. Vi ønsket å finne ut hvordan vår opplevelse av området ville bli – og valget ble tatt. Røverhistorier om stor ørret og røye hjalp nok også på beslutningen. I tillegg fristet det å utforske mer av Femundsmarka etter padleturen vår i Rogen-området i 2011, da vi bare så vidt var innom norsk side. Etter ei natt på hytte på Jonasvollen tok vi båttaxi til Storvika – strålende service. Sammen med oss ...
Les videre »

Jakten på Vi menn-vannet

Del 1: Besettelsen! En gang på slutten av nittitallet hang jeg og mine «homies» i skogkanten og smugrøykte ved ei gammel hytte det visstnok spøkte i. Til vår store glede fant vi et gammelt Vi Menn-blad – sånn var det den gangen: Du kunne gå ut i skogen og finne blader med nakne damer og det som verre er. For en æra. Mellom en annonse om en massemorder og ei erotisk novelle sto det en artikkel om et bortgjemt fjellvann på Sunnmøre. Ørreten der skulle visstnok være i størrelse dobbelt D – og helt uten silikon. Jeg måtte dit. Det ble en besettelse. Årene raste forbi. Søvnløse netter. Tips som ledet til ingenting. Tvilsomme møter i bakgater som luktet gammel urin. Og alkohol. Masse alkohol. Jeg holdt på å gå under. Men en dag skjedde det: en SMS fra et uregistrert kontantkort. Kun koordinater – og ett ord: Vi Menn-vannet. Vi menn-vannet. Bildet er AI generert. Del 2: Rekrutten! Etter å ha sett altfor mange dårlige skrekkfilmer, var det helt uaktuelt å dra alene. Derfor rekrutterte je...
Les videre »

Eit siste kast før me gjev oss...

Forfattar: Bjarte Folkestad Underteikna og Anders hadde oss ein særs gilde tur til Slufsane den 10.09.2022 til 11.09.2022. Me starta tidleg laurdag og la i veg frå høvesvis Volda og Flisnes. Stor var gjensynsgleda då me møttest på Muri kjøpesenter. Det meste av handlinga var gjort på førehand, så det einaste som stod att var å kjøpe seg litt mat på Sylteormen bakeri før me køyrte i lag opp til Fettevikane. Veret var stort sett opplett og sol denne dagen, men det var ein kald trekk som hadde ein nordaustleg retning. Me traska den lange, og litt keisame vegen fram til der elva kryssa stien og me skulle vende nasa oppover mot Slufsane. Før denne turen hadde me drøfta kor vidt me skulle gå Langmannsdalen eller den bratte råsa frå Smalnesreset.  Underteikna har gått Smalnesreset opp ein gong, men ikkje ned igjen. Det var for å seie mildt, helvetta bratt, og det freista ikkje til gjentaking med full oppakkning. Så me vart samde om å gå den lange omvegen (jamvel om Anders kanskje hel...
Les videre »

Grov ørret i hemmelig villmark

Når sommerens langtur skal planlegges, er det alltid en lang prosess før jeg bestemmer meg for hvor i landet jeg ender opp. Femundsmarka er kjent for de fleste, og hver eneste sommer strømmer det folk dit for å prøve fiskelykken. Ikke minst i år, med tanke på pandemien og at mange legger ferien til Norge. Jeg har selv hatt gleden av å besøke denne særegne nasjonalparken flere ganger, og vil ikke nøle med å anbefale en tur dit. Men det færre kanskje vet, er at det finnes minst like spennende villmark ikke langt unna – områder som er langt mindre besøkt. Her snakker vi om ekte, hemmelig villmark – så hemmelig at jeg velger å ikke avsløre hvor det er. Jeg kan røpe såpass som at det ligger nord for Røros. Det gikk rykter om virkelig grov ørret der inne, et slags episenter for storørret – om det er lov å si i disse dager. Guttorm, som er minst like fiskegal som meg, stilte som guide de første par dagene. Sekken ble pakket for ei lita uke, og forventningene ble skrudd opp til nye høyder. ...
Les videre »

Blåfjella-Skjækerfjella Nasjonalpark

Der fremme venter eventyret! Datoen er 30. juli, sommeren 2021. Jeg har knapt vært på tur i en liten time, og allerede kan jeg konstatere at fjellskoa mine er helt gjennomvåte. Jeg stopper opp, ser meg rundt, og må erkjenne at jeg har mistet oversikten over hvor jeg egentlig er. Jeg må le litt for meg selv. Tåka ligger tett, og regnet plasker ned – ikke akkurat en optimal start, vil jeg si. Planen var å følge ledelinjene i terrenget til brua over Storåselva men nå står jeg med myr opp til knærne og tett skog rundt meg. Her har jeg nok bommet litt. Frem med kartet. Jeg befinner meg på grensa til Skjækerfjella nasjonalpark, nærmere bestemt en av de utallige myrene mellom parkeringen og Seisjøen. Planen er å være på tur her i ei lita uke. Når det gjelder rutevalg, har jeg ingen konkrete planer om hvor jeg skal gå – det får jeg ta på gefylen. Etter litt kartstudie og banning kjenner jeg igjen terrenget, og kan sette kursen mot brua. Det er vanskeligere å navigere her i de trønderske skogen...
Les videre »

Revansje i Lesjafjella!

Jeg kunne kjenne hjertet hamre i brystet. Adrenalinet strømmet gjennom kroppen, og hendene begynte å skjelve. Bremsa på snella hylte, fiskestanga stod i en stram bue, og langt der ute kjempet en kilosørret for livet. Det føltes som om tiden stod stille. Akkurat der og da fantes det ingenting annet. Alle tanker og bekymringer var blåst bort. I bobla jeg befant meg i her og nå, eksisterte bare meg – og den ørreten. Der stod jeg langt inne i Reinheimen nasjonalpark, etter hundrevis av resultatløse kast. Endelig satt den. Nå gjenstod bare den berømte, nervepirrende landingen. Men før vi kommer dit – før fisken var på kroken og pulsen skjøt i været – må vi spole noen måneder tilbake, til der det hele begynte. Som tidligere fortalt ble vinterturen i Lesjafjella avbrutt før den egentlig var i gang. Det var en slagen kar som måtte snu etter bare noen få kilometer oppover Asbjørnsdalen, og som et slags plaster på såret slo jeg leir i furuskogen ikke langt unna stien. Da den siste trøstepil...
Les videre »

Ekspedisjon Reinheimen

Reinheimen nasjonalpark er vel et av de områdene jeg har flest turdøgn i her i Norge. Det er flere grunner til det, men først og fremst fordi her er uante muligheter for spennende fiske, spektakulær natur, og man kan finne områder der man er helt alene.  Disse turene har stort sett foregått på sommertid, så en skikkelig vintertur i Reinhemien, med pulk og pilkestikker, har lenge stått på den såkalte bucketlista. Midt i kaldeste desember 2021 og korona hengende over oss som er mørkt teppe, satt jeg å fattern og snakka om det vi ofte gjør, nemlig fisking og telttur.  Etter å ha nevnt at en skikkelig pulktur i Reinheimen er en liten drøm for min del, kom responsen kjapt" Jeg er klar, når drar vi?" En dato ble satt, og begge brødrene mine bestemte seg for å bli med. Det skulle vise seg å bli en litt humpete start på hele opplegget.  Jeg klarte å gå på tryne og brekke hånda, og vi måtte utsette turen noen uker etter legens anbefaling. På grunn av strenge koronarestriksjoner bl...
Les videre »

Pasvikdalen

Første av fem langturer på Nordkalotten i 2014 skulle gå til Pasvikdalen. I 2012 utforsket vi selve nasjonalparken – en fantastisk opplevelse som ga skikkelig mersmak. Denne gangen startet vi i Vaggetem, med kurs mot Ellenkoia, før vi fortsatte nordover langs finskegrensen. Målet var Svanvik, der bilen sto parkert og ventet. Den store bekymringen var om det fortsatt lå for mye snø i terrenget til at vi kunne gå til fots. Vinteren hadde vært treg med å slippe taket, og vi fryktet noen kjølige opplevelser underveis. Og som alltid når man planlegger tur i Pasviks dype skoger, melder spørsmålet seg: Ville vi møte bamse brakar denne gangen? Frihetsfølelsen i Pasvikdalen. Endelig starter turen! Så var endelig dagen kommet. Etter nesten to års planlegging var vi igjen klare for nye eventyr på Nordkalotten. Etter en drøy biltur fra Sunnmøre til Svanvik i Pasvikdalen var sekkene pakket og klare for tre uker på tur. Via Fjellforum hadde vi kommet i kontakt med en trivelig kar ved navn He...
Les videre »

Årets første

Med en pågående pandemi, og snøstorm i mai så er det fort gjort å gå inn i en aldri så liten depresjon. Det måtte settes inn umiddelbare tiltak, og hva er vel bedre antidepressiva enn en telttur med fiskestang og primus? Med den våren vi har hatt så langt, var det ikke mange alternativ om det skulle være håp om isfritt vann. Dermed måtte jeg ut mot havet og Alnesvatnet på Godøya ble valget. Noen år siden sist jeg var der. Utenom det er det ikke så mye å si enn at planen ble fulgt til punkt og prikke, ei natt i telt gjorde jobben. Fangst ble det dårlig med og jeg må innrømme jeg var litt smågrinete på turen ned igjen da jeg måtte konstatere at fangsten uteble. Etter å ha sett Michael Jordan dokumentaren "The last dance", har jeg lært at dette ikke er fordi jeg er sur og grinete, men en vinnerskalle. Takk MJ for den øyeåpneren der, og takk til Chris for trivelig turselskap.  Folksomt.
Les videre »