Gå til hovedinnhold

Vårfiske på Godøyfjellet

Etter en lang vinter er det godt at sommeren er i gang og at vi endelig kan begynne med årets fiske. Her på Sunnmøre er det fortsatt is på de fleste vatna som ligger i høyden, derfor har det blitt et par turer til Alnesvatnet på Godøyfjellet.
Alnesvatnet har tidligere vært kjent for god kultivering og fin fisk, om det fortsatt er like bra er vel tvilsomt, men absolutt verdt å ta turen hit.
Etter to dagsturer i strålende sol og nesten skyfri himmel ble resultatet fire ørreter, den største på ca 0,4 kg. Med andre ord en helt grei start på årets fiskesesong. Husk fiskekort!

Alnes
Måtte ta en liten pause for å nyte utsikten.
Alnesvatnet
Det er fint på Godøyfjellet.
Kaffepause.
Landing av ørret.
Ikke av de feiteste.

Litt dårlig kvalitet på bildene siden noen er tatt med mobiltelefonen. Brukte programmet Blogsy på Ipad'n til å lage dette innlegget, er ikke helt fornøyd så får se om dette blir brukt noe mer.

Kommentarer

  1. Flott rapport! Det er deilig å få første ørreten for sesongen. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Bjarne. Har ventet lenge på den ørreten. Håper det ikke var den siste.

      Slett
  2. Har sett at det er fiskekort til salgs når vi har gått tur der, men noken kviskra meg i øret at det var lite fisk der. Ser no her at der er fisk! :))

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Grov ørret i hemmelig villmark

Når sommerens langtur skal planlegges, er det alltid en lang prosess hvor i landet jeg ender opp. Femundsmarka er kjent for de fleste, og hver eneste sommer er der massevis av folk som ønsker å prøve fiskelykken der. Ikke minst i år med tanke på pandemien, og at mange er på norgsferie. Jeg har selv hatt gleden av å besøke denne særegne nasjonalparken flere ganger, og vil ikke nøle med å anbefale en tur dit. Men det som kanskje færre er klar over, er at det finnes minst like spennende villmark ikke langt unna, som er betraktelig mindre besøkt. Her snakker vi om hemmelig villmark, så hemmelig at jeg velger å ikke avsløre det her. Jeg kan si så mye som at det ligger nord for Røros. Det gikk rykter om virkelig grov ørret der inne, et episenter for storørret, om det er lov å si i disse dager. Guttorm som er minst like fiskegal som meg, stilte som guide de første par dagene. Sekken ble pakket for ei lita uke og forventningene ble skrudd opp til nye høyder. Det var på tide å jakte grov ørret ...

Veien fra sofagris til sjøørret

I drøye fem år har jeg vært på jakt etter sjøørreten på Sunnmøre, å kalle det en suksess er å ta en smule i. Dette handler såklart ikke om fiskeren, men at jeg har hatt store problemer med å finne de virkelig gode spotsa. Det som viste seg tidlig var at taushetsplikten står sterkt blant sjøørretfiksere, og jeg har slitt med å få rista ut noe juicy informasjon fra den gjengen der. Dermed har det blitt mye prøving og feiling, og som seg hør og bør, lite fangst. Denne vinteren har jeg vært en vaskekte sofagris, og det har blitt lite tur. Jeg skjønte det hadde gått for langt når jeg ble rørt til tårer av bromancen til Pølsa og OnklP på 71 grader nord, noe måtte gjøres. Etter litt kommunikasjon på sosial medier med en dedikert sjøørretfisker fikk jeg noen gode tips til hvor jeg burde ta turen, men måtte sverge på tro, ære og alt mulig anna at taushetsplikten måtte holdes. Tørr ikke tenke på hva konsekvensene blir om den brytes. Som et lite takk kunne jeg dele noen gode tips på fjellvatn so...

Eit siste kast før me gjev oss...

Forfattar: Bjarte Folkestad Underteikna og Anders hadde oss ein særs gilde tur til Slufsane den 10.09.2022 til 11.09.2022. Me starta tidleg laurdag og la i veg frå høvesvis Volda og Flisnes. Stor var gjensynsgleda då me møttest på Muri kjøpesenter. Det meste av handlinga var gjort på førehand, så det einaste som stod att var å kjøpe seg litt mat på Sylteormen bakeri før me køyrte i lag opp til Fettevikane. Veret var stort sett opplett og sol denne dagen, men det var ein kald trekk som hadde ein nordaustleg retning. Me traska den lange, og litt keisame vegen fram til der elva kryssa stien og me skulle vende nasa oppover mot Slufsane. Før denne turen hadde me drøfta kor vidt me skulle gå Langmannsdalen eller den bratte råsa frå Smalnesreset. Underteikna har gått Smalnesreset opp ein gong, men ikkje ned igjen. Det var for å seie mildt, helvetta bratt, og det freista ikkje til gjentaking med full oppakkning. Så me vart samde om å gå den lange omvegen (jamvel om Anders kanskje helst vil...