Gå til hovedinnhold

Finnes storfisken i Reinheimen nasjonalpark?

19.07.2013 - 21.072013.
Reinheimen nasjonalpark.

Ferien min nærmet seg slutten, hva passet vel bedre da enn å ta seg en fisketur siste helgen før jeg skulle begynne "sliter-livet" igjen. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve områdene rundt Tjønnebu som ligger i Reinheimen nasjonalpark. Nordal fjellstyre setter ut en del fisk i disse områdene, så dette kunne virke lovende var min tanke. Jeg luftet ideen til Øystein og Kristian, to gode venner av meg. De var begge lysten på å bli med. En ekte guttetur i Reinheimen, kunne det bli bedre enn det?
Fra pakeringen på Grønningsætra til Tjønnebu brukte vi ca 2,5 timer. Som vanlig var det en bratt start på turen, men det ble lettere å gå etterhvert. Været var noe skiftende og det lå en del tåke over oss. Da vi kom opp fant vi en dugande leirplass mellom to mindre tjørner, vi spratt hver vår pils og tok det ganske så med ro frem til vi begynte å fiske ut på ettermiddagen.

Kristian og Øystein er klar for tur.
Vi gikk mot Tjønnebu.
Det var ikke en så tung tur opp til Tjønnebu, flatere enn hva jeg er vandt med i disse trakter.
Leir etablert mellom to tjørner.
Vi tok oss god tid før vi monterte stengene.
Tre mann, to telt.
Ingen fisk å få.
Kristian tester underlaget.
Kveldskos i leiren, det manglet ikke på drikkevarer på denne turen.
Godt humør selv om det vart lite fisk.
Øystein var ivrig på å ta bilder.
Steik så vi koste oss.
Ikke lett å blåse opp et nymotens liggeunderlag etter stort væske inntak.

Kort fortalt ga fisket lite utbytte, Kristian hadde ett napp i løpet av hele turen, det var alt. Fokuset på denne turen ble nok mer på det sosiale enn på selve fiskeriet, men det må jo være lov på guttetur når gamle venner møtest. Noe som ikke skjer så alt for ofte.
Selv om det ikke bli fisk vart det en fin tur i et vakkert område, Reinheimen skal absolutt utforskes mer. Vi fikk møte ei rypemor med 11 unger på nært hold, en illsint måke som gikk til "angrep" og andre "villdyr" som frosk og lemmen. Ikke noe å si på dyrelivet her.

Norsk fjellhamster.
En sjarmerende liten tass.
Endelig fikk vi litt sol.
Når solen kom ble det fisking i bar overkropp.
Under angrep.
Her var vi ikke velkommen.
Måke med mord i blikket.
Vi har gått litt lenger opp i dalen for å prøve lykken der. Øystein kan skimtes i det fjerne.
Man finner en del av disse i områdene Reinheimen og Tafjordfjella.
Å hva er dette.
Ikke et napp.
Rypemor med unger, vi telte 11 tilsammen.
Ekte fjellrype på høyfjellet.
Naurfotografene Øystein og Kristian.
Ikke engang synkonfisking ga resultater.
Våre telt i det fjerne.
Tjønnebu. Skal ha Tafjordfjellas fineste utedass.
Norsk fjellfrosk.
På tur tilbake. Øystein ligger i front.
Enda et "jeg ser på utsikten" bilde.
Turen er straks ferdig.
Alle var enig om at det var en gilde tur.

Så spørs det om storfisken finnes i Reinheimen nasjonalpark? Jeg tror det, kanskje også områdene rundt Tjønnebu, men om vi så noe til den? Niks.
Har ikke vært den mest innbringende sommeren så langt med tanke på antall fisk, vi får håpe det forbedrer seg utover juli og august.

Kristian og Øystein har vært så snill å latt meg bruke en del av bildene de tok på denne turen til denne turrapporten, Takk for det gutter, dere er så snill atte. 

Kommentarer

  1. Fantastisk flott rapport igjen og ikke minst bildene! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Bjarne, setter pris på at du tar deg tid til å lese de "skranglete" turrapportene mine:)

      Slett
  2. Veldig flotte bilder og ikke noe er bedre enn en gilde tur!
    Tusen takk for titten :)
    hilsen Berit

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Grov ørret i hemmelig villmark

Når sommerens langtur skal planlegges, er det alltid en lang prosess hvor i landet jeg ender opp. Femundsmarka er kjent for de fleste, og hver eneste sommer er der massevis av folk som ønsker å prøve fiskelykken der. Ikke minst i år med tanke på pandemien, og at mange er på norgsferie. Jeg har selv hatt gleden av å besøke denne særegne nasjonalparken flere ganger, og vil ikke nøle med å anbefale en tur dit. Men det som kanskje færre er klar over, er at det finnes minst like spennende villmark ikke langt unna, som er betraktelig mindre besøkt. Her snakker vi om hemmelig villmark, så hemmelig at jeg velger å ikke avsløre det her. Jeg kan si så mye som at det ligger nord for Røros. Det gikk rykter om virkelig grov ørret der inne, et episenter for storørret, om det er lov å si i disse dager. Guttorm som er minst like fiskegal som meg, stilte som guide de første par dagene. Sekken ble pakket for ei lita uke og forventningene ble skrudd opp til nye høyder. Det var på tide å jakte grov ørret ...

Veien fra sofagris til sjøørret

I drøye fem år har jeg vært på jakt etter sjøørreten på Sunnmøre, å kalle det en suksess er å ta en smule i. Dette handler såklart ikke om fiskeren, men at jeg har hatt store problemer med å finne de virkelig gode spotsa. Det som viste seg tidlig var at taushetsplikten står sterkt blant sjøørretfiksere, og jeg har slitt med å få rista ut noe juicy informasjon fra den gjengen der. Dermed har det blitt mye prøving og feiling, og som seg hør og bør, lite fangst. Denne vinteren har jeg vært en vaskekte sofagris, og det har blitt lite tur. Jeg skjønte det hadde gått for langt når jeg ble rørt til tårer av bromancen til Pølsa og OnklP på 71 grader nord, noe måtte gjøres. Etter litt kommunikasjon på sosial medier med en dedikert sjøørretfisker fikk jeg noen gode tips til hvor jeg burde ta turen, men måtte sverge på tro, ære og alt mulig anna at taushetsplikten måtte holdes. Tørr ikke tenke på hva konsekvensene blir om den brytes. Som et lite takk kunne jeg dele noen gode tips på fjellvatn so...

Eit siste kast før me gjev oss...

Forfattar: Bjarte Folkestad Underteikna og Anders hadde oss ein særs gilde tur til Slufsane den 10.09.2022 til 11.09.2022. Me starta tidleg laurdag og la i veg frå høvesvis Volda og Flisnes. Stor var gjensynsgleda då me møttest på Muri kjøpesenter. Det meste av handlinga var gjort på førehand, så det einaste som stod att var å kjøpe seg litt mat på Sylteormen bakeri før me køyrte i lag opp til Fettevikane. Veret var stort sett opplett og sol denne dagen, men det var ein kald trekk som hadde ein nordaustleg retning. Me traska den lange, og litt keisame vegen fram til der elva kryssa stien og me skulle vende nasa oppover mot Slufsane. Før denne turen hadde me drøfta kor vidt me skulle gå Langmannsdalen eller den bratte råsa frå Smalnesreset. Underteikna har gått Smalnesreset opp ein gong, men ikkje ned igjen. Det var for å seie mildt, helvetta bratt, og det freista ikkje til gjentaking med full oppakkning. Så me vart samde om å gå den lange omvegen (jamvel om Anders kanskje helst vil...