Gå til hovedinnhold

Førstereisgutt på telttur

Så langt i sommer har det blitt flere dagsturer med hele familien og fiskestanga. Det har resultert i flotte turer og lite fisk. Ikke noe nytt der altså. Heldigvis har Tormund kost seg ute, og nå var vi klare for å ta ei natt i telt. Endelig skulle Tormund, i en alder av drøye syv måneder, oppleve sin første natt ute. Kursen ble satt mot et spennende fjellvann der det i følge ryktene skulle gå fin fisk. Dermed måtte jeg børste støv av min Bergans Alpinist-sekk på hele 130 liter. Etter Nordkalotten-turene sverget jeg at den aldri mer skulle på min rygg. Nå måtte jeg bite i det sure eplet. Det blir tydeligvis en del ekstra å bære på når man skal ha med en liten tass på tur.

En som følger spent med på at pappa fisker. Fra en av våre dagsturer i sommer.

Det er ikke mange stedene her på Sunnmøre man finner lett tilgjengelige fjellvann med mulighet for storfisk. Derfor velger jeg å ikke avsløre hvor vi var. Men når det er sagt, så jeg ikke mye til storfisken i løpet av det døgnet vi var der oppe. Noen fine vak registrerte jeg, men fisken ville ikke ta. Uansett var vi veldig fornøyd med turen og minstemann så ut til å trives godt. Han våknet riktignok klokken 05.15 og var klar for å starte dagen, så da var det bare å komme seg opp. Egentlig bare bra det siden vi da kunne ligge i teltåpningen og følge med på soloppgangen og naturen som våknet til liv rundt oss. Med andre ord skal det bli flere teltturer fremover. Ellers lar jeg bildene fortelle om resten av turen.

Tormund og Kathrine er klar for tur.
Et litt tyngre sekk en hva jeg er vant med.
Der oppe ligger målet.
Vi passet på å ta rikelig med pauser oppover.
Kaldt fjellvann er aldri feil på en varm dag.
Siste bakken.
En som fisker og en som sover.
Første turen med nytt telt. Hilleberg Kaitum 3gt.
Ingen fisk å få.
Leirkos.
Tormund har sovnet og vi nyter stillheten og solnedgangen.
Noen siste kast for kvelden.
Idyll.
Kaitum i solnedgang.
Klokken 05.15 og dagen er i gang. Den ble startet med kaffikok i forteltet.
En som følger spent med på det som skjer ute.
Kan ikke klage på dette.
Et siste bilde før vi satte kursen hjemover.

Nå som første teltnatt med Mr. T er gjennomført har vi gjort oss noen erfaringer som blir gode å ta med seg videre. I sommer håper vi som tidligere nevnt på noen teltturer over flere dager. Da er det greit å ha prøvd seg litt på forhånd. Hvor vi drar er ikke bestemt. Sånn det ligger an nå, drar vi dit det er best vær. Målet er å kose oss gløgg ihjel. Utvilsomt. For far sjøl må det være et lite og naivt mål å dra opp en storfisk. Da snakker vi over kiloen. Med andre ord meget usannsynlig. Men å kose oss, det skal vi klare. Garantert!

Kommentarer

  1. Herlige bilder:) godt myggstiften kom til nytte:)) God sommer forsatt:))

    SvarSlett
  2. Ser ut til å ha vært en vellykket affære. Hyggelig å hilse på igjen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk det samme. Vi snakkes nok igjen:)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Grov ørret i hemmelig villmark

Når sommerens langtur skal planlegges, er det alltid en lang prosess hvor i landet jeg ender opp. Femundsmarka er kjent for de fleste, og hver eneste sommer er der massevis av folk som ønsker å prøve fiskelykken der. Ikke minst i år med tanke på pandemien, og at mange er på norgsferie. Jeg har selv hatt gleden av å besøke denne særegne nasjonalparken flere ganger, og vil ikke nøle med å anbefale en tur dit. Men det som kanskje færre er klar over, er at det finnes minst like spennende villmark ikke langt unna, som er betraktelig mindre besøkt. Her snakker vi om hemmelig villmark, så hemmelig at jeg velger å ikke avsløre det her. Jeg kan si så mye som at det ligger nord for Røros. Det gikk rykter om virkelig grov ørret der inne, et episenter for storørret, om det er lov å si i disse dager. Guttorm som er minst like fiskegal som meg, stilte som guide de første par dagene. Sekken ble pakket for ei lita uke og forventningene ble skrudd opp til nye høyder. Det var på tide å jakte grov ørret ...

Veien fra sofagris til sjøørret

I drøye fem år har jeg vært på jakt etter sjøørreten på Sunnmøre, å kalle det en suksess er å ta en smule i. Dette handler såklart ikke om fiskeren, men at jeg har hatt store problemer med å finne de virkelig gode spotsa. Det som viste seg tidlig var at taushetsplikten står sterkt blant sjøørretfiksere, og jeg har slitt med å få rista ut noe juicy informasjon fra den gjengen der. Dermed har det blitt mye prøving og feiling, og som seg hør og bør, lite fangst. Denne vinteren har jeg vært en vaskekte sofagris, og det har blitt lite tur. Jeg skjønte det hadde gått for langt når jeg ble rørt til tårer av bromancen til Pølsa og OnklP på 71 grader nord, noe måtte gjøres. Etter litt kommunikasjon på sosial medier med en dedikert sjøørretfisker fikk jeg noen gode tips til hvor jeg burde ta turen, men måtte sverge på tro, ære og alt mulig anna at taushetsplikten måtte holdes. Tørr ikke tenke på hva konsekvensene blir om den brytes. Som et lite takk kunne jeg dele noen gode tips på fjellvatn so...

Eit siste kast før me gjev oss...

Forfattar: Bjarte Folkestad Underteikna og Anders hadde oss ein særs gilde tur til Slufsane den 10.09.2022 til 11.09.2022. Me starta tidleg laurdag og la i veg frå høvesvis Volda og Flisnes. Stor var gjensynsgleda då me møttest på Muri kjøpesenter. Det meste av handlinga var gjort på førehand, så det einaste som stod att var å kjøpe seg litt mat på Sylteormen bakeri før me køyrte i lag opp til Fettevikane. Veret var stort sett opplett og sol denne dagen, men det var ein kald trekk som hadde ein nordaustleg retning. Me traska den lange, og litt keisame vegen fram til der elva kryssa stien og me skulle vende nasa oppover mot Slufsane. Før denne turen hadde me drøfta kor vidt me skulle gå Langmannsdalen eller den bratte råsa frå Smalnesreset. Underteikna har gått Smalnesreset opp ein gong, men ikkje ned igjen. Det var for å seie mildt, helvetta bratt, og det freista ikkje til gjentaking med full oppakkning. Så me vart samde om å gå den lange omvegen (jamvel om Anders kanskje helst vil...