Gå til hovedinnhold

Februartur på feil side av fjorden

Februar måned og på tide med ny tur. Denne helgen hadde vært avmerket på kalenderen en stund, planen var nemlig å hive seg med Jan Erik. Vi har hatt en del turer sammen etter hvert. Både i Femundsmarka, Øvre Dividal nasjonalpark og en mindre vellykket (fiskemessig) tur til Smøla, for å nevne noen. Denne gangen hadde han funnet en lett tilgjengelig plass, med gode forhold for bålbrenning og isfiske. At den var på "feil" side av fjorden, altså Moldesida, lot jeg passere i stillhet. Det var bare å pakke pulken, håpe på det beste, forvente det verste, og sette kursen mot ukjent land.

To telt i ukjent land.

Det viste seg jaggu at Jan Erik visste godt hva han snakket om da han foreslo en tur hit. Her var det rikelig med brensel av tørrfuru, og ikke minst var her godt med fisk. Når jeg sier godt med fisk baserer jeg det på bunnsolid forskning, i form av at vi fikk to ørretpinner der den ene var så liten at den ikke fikk komme med på bilde, mens den andre var så liten at den holdt seg ute av fokus. Jan Erik viste seg å bedrive en avansert type isfiske, der han brukte et goprokamera under isen. Uheldigvis for han sviktet det tekniske, og han måtte nøye seg med fiske på den gammeldagse måten. Klok av skade hadde vi med rikelig med mat, dermed stod det kjøtt på menyen og ikke fisk. Når mørket kom fyrte vi opp bålet og der ble vi sittende resten av kvelden, bare avbrutt av x antall bildetakinger av bålet i ulike eksponeringer, blendere og posisjoner. Når jeg tenker meg om er det egentlig helt utrolig at jeg aldri blir lei disse bålbildene. Det skyldes nok en lettere hjerneskade som har oppstått etter å ha inhalert for mye bålrøyk. Du er herved advart.

Her snakker vi isfiske på høyt nivå.
Liten ørret ute av fokus.
Det klargjøres for bål
Husk at bål alltid må dokumenteres godt.Viktig!
Viktig dokumentasjon av "nå sitter vi rundt bålet å koser oss", minst like viktig det.

Neste dag ble primusen fyrt opp og kaffen satt på. I motsetning til i mitt lille Allak-telt har Kaitum-teltet til Jan Erik stort fortelt. Så her var det rikelig med plass til både primus og kaffikok. Det frister virkelig å kjøpe seg et telt som har større fortelt. Får se hva det blir til. Bortsett fra akkurat det med primusfyring fungerer jo Allaken helt glimrende som solotelt på vinteren. Ellers er det lite å melde fra februarturen annet enn at det finnes jaggu fine turmål på andre sida av fjorden også.

Det klargjøres for morgenkaffi.
Ikke noe fyring i forteltet her.

Nå er det bare så smått å begynne planleggingen av hvor turen for mars måned skal gå. Jeg kjenner jeg har lyst å utfordre meg selv litt mer, og kanskje ta ei natt eller to litt høgere opp på fjellet. Helst over tregrensa der bål ikke blir en mulighet, og jeg kun kan bruke primus som varmekilde. Er ikke så godt vant til den type friluftsliv. Når jeg har vært på vinterturer tidligere har det alltid vært muligheter for bålbrenning, noe som gjør det hele en del enklere spør du meg. Hadde vært kjekt å bli helt trygg på det å bruke bensinbrenner på vinteren og gjøre seg noen erfaringer hvordan dette kan bli gjort på best mulig måte. Vi får se, uansett blir det ny utenatt i mars. Vi schnakkast!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Grov ørret i hemmelig villmark

Når sommerens langtur skal planlegges, er det alltid en lang prosess hvor i landet jeg ender opp. Femundsmarka er kjent for de fleste, og hver eneste sommer er der massevis av folk som ønsker å prøve fiskelykken der. Ikke minst i år med tanke på pandemien, og at mange er på norgsferie. Jeg har selv hatt gleden av å besøke denne særegne nasjonalparken flere ganger, og vil ikke nøle med å anbefale en tur dit. Men det som kanskje færre er klar over, er at det finnes minst like spennende villmark ikke langt unna, som er betraktelig mindre besøkt. Her snakker vi om hemmelig villmark, så hemmelig at jeg velger å ikke avsløre det her. Jeg kan si så mye som at det ligger nord for Røros. Det gikk rykter om virkelig grov ørret der inne, et episenter for storørret, om det er lov å si i disse dager. Guttorm som er minst like fiskegal som meg, stilte som guide de første par dagene. Sekken ble pakket for ei lita uke og forventningene ble skrudd opp til nye høyder. Det var på tide å jakte grov ørret ...

Veien fra sofagris til sjøørret

I drøye fem år har jeg vært på jakt etter sjøørreten på Sunnmøre, å kalle det en suksess er å ta en smule i. Dette handler såklart ikke om fiskeren, men at jeg har hatt store problemer med å finne de virkelig gode spotsa. Det som viste seg tidlig var at taushetsplikten står sterkt blant sjøørretfiksere, og jeg har slitt med å få rista ut noe juicy informasjon fra den gjengen der. Dermed har det blitt mye prøving og feiling, og som seg hør og bør, lite fangst. Denne vinteren har jeg vært en vaskekte sofagris, og det har blitt lite tur. Jeg skjønte det hadde gått for langt når jeg ble rørt til tårer av bromancen til Pølsa og OnklP på 71 grader nord, noe måtte gjøres. Etter litt kommunikasjon på sosial medier med en dedikert sjøørretfisker fikk jeg noen gode tips til hvor jeg burde ta turen, men måtte sverge på tro, ære og alt mulig anna at taushetsplikten måtte holdes. Tørr ikke tenke på hva konsekvensene blir om den brytes. Som et lite takk kunne jeg dele noen gode tips på fjellvatn so...

Eit siste kast før me gjev oss...

Forfattar: Bjarte Folkestad Underteikna og Anders hadde oss ein særs gilde tur til Slufsane den 10.09.2022 til 11.09.2022. Me starta tidleg laurdag og la i veg frå høvesvis Volda og Flisnes. Stor var gjensynsgleda då me møttest på Muri kjøpesenter. Det meste av handlinga var gjort på førehand, så det einaste som stod att var å kjøpe seg litt mat på Sylteormen bakeri før me køyrte i lag opp til Fettevikane. Veret var stort sett opplett og sol denne dagen, men det var ein kald trekk som hadde ein nordaustleg retning. Me traska den lange, og litt keisame vegen fram til der elva kryssa stien og me skulle vende nasa oppover mot Slufsane. Før denne turen hadde me drøfta kor vidt me skulle gå Langmannsdalen eller den bratte råsa frå Smalnesreset. Underteikna har gått Smalnesreset opp ein gong, men ikkje ned igjen. Det var for å seie mildt, helvetta bratt, og det freista ikkje til gjentaking med full oppakkning. Så me vart samde om å gå den lange omvegen (jamvel om Anders kanskje helst vil...