Gå til hovedinnhold

Kanotur til Lesjaskogsvatnet.

Det er ca to år siden sist Allykanoen var i bruk. Etter noen dårlige monterings-opplevelser hadde den fått ligge. Det har blitt et slags hat elsk forhold til vår kjære Ally. Nå merket jeg at lysten til å gli over vannflaten med denne praktiske, men til tider frustrerende kanoen meldte seg igjen. Siden Kathrine ikke akkurat er så veldig mobil fortiden, passet det bra med en skikkelig kosetur med kano. Planen var Lesjaskogsvatnet. Jeg var på vintertur her i februar og det fristet å sjekke ut forholda om sommeren. Det var bare å pakke med seg all slags luksus og sette kursen mot Lesjaverk.

Lesjaskogsvatnet på sitt beste.

Lesjaskogsvatnet er lett tilgjengelig og vi kunne parkere like ved vannet. Det tok ikke lang tid før vi kunne gli forsiktig utover vannflaten. Jeg skal ikke legge ut i det vide og breie om denne turen, dette fordi det rett og slett ikke er så mye å fortelle om. Vi fant en flott leirplass på ei øy der det var rikelig med brensel til bålet. Fisket var så som så, men noen ørreter ble det. Største var kanskje 400 gram. Jarle mente selvsagt han hadde sett, og ikke minst hørt (vet ikke helt hvordan det er mulig) større fisk. Vi tror selvsagt på han. Det finnes vist harr her i tillegg til ørreten for den som har lyst på slikt. Det ble to overnattinger på øya, med mye bål, god middag og ikke minst med behagelige campingstoler. Dette var nytt for oss, og ga absolutt mersmak. Høgdepunktet på turen ble andre kvelden når vi tok en lang padletur nedover vannet, og fikk med oss en nydelig solnedgang. Det var faktisk veldig flott her på Lesjaskogsvatnet. Om vi lukket ørene og blokket ut lyden fra toget som passerer noen hundre meter fra vannet, var det nesten som vi var tilbake på Enare. Kanskje litt overdrevent det, men liten tvil om at Lesakogsvatnet er verdt å besøke om du ønsker en lett tur med kano. Vi skal helt sikkert tilbake.

Kanoen ble montert hjemme denne gangen. Det ga mersmak.
Starks avgang.
Så var vi i gang.
Kathrine tar seg av fiskingen.
Ikke så værst dette.
Dårlig navigering?
Endelig på tur med Allak-teltet igjen.
Grei utsikt dette.
Campingferie.
Bålet, Kathrine og den kommende borger.
Skikkelig kokekaffe er aldri feil.
Det kviles.
Hurra! En fisk!
Mot nye mål.
Kveldsstemning.
Idyll 1.
Idyll 2.
Takk for turen.




Kommentarer

  1. Kjell Gunnar Klaksvik25. september 2016 kl. 19:03

    God turrapport med flotte bilder! Nå fikk jeg dårlig samvittighet for at Allykanoen min ikke har kommet på vannet i år.... :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Grov ørret i hemmelig villmark

Når sommerens langtur skal planlegges, er det alltid en lang prosess hvor i landet jeg ender opp. Femundsmarka er kjent for de fleste, og hver eneste sommer er der massevis av folk som ønsker å prøve fiskelykken der. Ikke minst i år med tanke på pandemien, og at mange er på norgsferie. Jeg har selv hatt gleden av å besøke denne særegne nasjonalparken flere ganger, og vil ikke nøle med å anbefale en tur dit. Men det som kanskje færre er klar over, er at det finnes minst like spennende villmark ikke langt unna, som er betraktelig mindre besøkt. Her snakker vi om hemmelig villmark, så hemmelig at jeg velger å ikke avsløre det her. Jeg kan si så mye som at det ligger nord for Røros. Det gikk rykter om virkelig grov ørret der inne, et episenter for storørret, om det er lov å si i disse dager. Guttorm som er minst like fiskegal som meg, stilte som guide de første par dagene. Sekken ble pakket for ei lita uke og forventningene ble skrudd opp til nye høyder. Det var på tide å jakte grov ørret ...
8 kommentarer
Les videre »

Veien fra sofagris til sjøørret

I drøye fem år har jeg vært på jakt etter sjøørreten på Sunnmøre, å kalle det en suksess er å ta en smule i. Dette handler såklart ikke om fiskeren, men at jeg har hatt store problemer med å finne de virkelig gode spotsa. Det som viste seg tidlig var at taushetsplikten står sterkt blant sjøørretfiksere, og jeg har slitt med å få rista ut noe juicy informasjon fra den gjengen der. Dermed har det blitt mye prøving og feiling, og som seg hør og bør, lite fangst. Denne vinteren har jeg vært en vaskekte sofagris, og det har blitt lite tur. Jeg skjønte det hadde gått for langt når jeg ble rørt til tårer av bromancen til Pølsa og OnklP på 71 grader nord, noe måtte gjøres. Etter litt kommunikasjon på sosial medier med en dedikert sjøørretfisker fikk jeg noen gode tips til hvor jeg burde ta turen, men måtte sverge på tro, ære og alt mulig anna at taushetsplikten måtte holdes. Tørr ikke tenke på hva konsekvensene blir om den brytes. Som et lite takk kunne jeg dele noen gode tips på fjellvatn so...
1 kommentar
Les videre »

Eit siste kast før me gjev oss...

Forfattar: Bjarte Folkestad Underteikna og Anders hadde oss ein særs gilde tur til Slufsane den 10.09.2022 til 11.09.2022. Me starta tidleg laurdag og la i veg frå høvesvis Volda og Flisnes. Stor var gjensynsgleda då me møttest på Muri kjøpesenter. Det meste av handlinga var gjort på førehand, så det einaste som stod att var å kjøpe seg litt mat på Sylteormen bakeri før me køyrte i lag opp til Fettevikane. Veret var stort sett opplett og sol denne dagen, men det var ein kald trekk som hadde ein nordaustleg retning. Me traska den lange, og litt keisame vegen fram til der elva kryssa stien og me skulle vende nasa oppover mot Slufsane. Før denne turen hadde me drøfta kor vidt me skulle gå Langmannsdalen eller den bratte råsa frå Smalnesreset. Underteikna har gått Smalnesreset opp ein gong, men ikkje ned igjen. Det var for å seie mildt, helvetta bratt, og det freista ikkje til gjentaking med full oppakkning. Så me vart samde om å gå den lange omvegen (jamvel om Anders kanskje helst vil...
Legg inn en kommentar
Les videre »