Trollørret i villreinens rike.

22.08.2013 - 25.08.2013

Reinheimen nasjonalpark ble opprettet i 2006, er hele 1969 km2 og er den tredje største nasjonalparken i Norge. I tillegg grenser seks landskapsverneområder til Reinheimen og tilsammen er verneområdet på 2600 km2. Så her er det store områder for de som måtte ønske å jakte, vandre eller fiske. En av hovedgrunnene til å opprette nasjonalparken var å ta vare på sentrale leveområde til villreinstammen. Men denne helgen kunne villreinen leve trygt, vi skulle prøve oss på ørreten.

Slik reinjakta forgikk i gamledager.

Når jeg ikke er på tur bruker jeg mye av tiden min på internett der jeg ser etter informasjon om nye turmuligheter. Her om dagen kom jeg over noen bilder fra ei hytte som heter Trollbua. Inne i hytta var det papirkopier av fisker som hadde blitt tatt i nærheten, der den største hadde vært 3,5 kg. At den ble tatt i 1943 gjorde ikke så mye. Jeg klarte såvidt å tyde skriften på bildet og kunne lese i hvilket vann den hadde blitt tatt. Da var det avgjort, neste turmål var satt. Kristian som har vært med på et par turer tidligere i sommer var også lysten på å bli med denne gangen. Her snakket vi virkelig om høyfjellsfiske, de vanna som vi skulle viske i lå på ca 1400 meters høyde. Trollørret i villreinens rike.

Nok til å få en fjellfisker gira, jeg måtte bare hit.

Reinheimen er den tredje største nasjonalparken i norge.

Da vi parkerte i Brøstdalen var det blå himmel og steikende sol. Det var ikke mange bilene som stod parkert her. Dette er et vanlig startpunkt vist du skal rusle til Vakkerstøylen eller Pyttbua og det er godt besøkte områder i disse tider. Vi skulle til et område som ikke var "DNT styrt" og hadde forhåpentligvis ikke den samme trafikken. Da vi begynte å gå mot Trollbua var noe av det første som skjedde at vi skremte opp 8 ryper fra ura, en fin start, men det var ørreten vi hadde kommet for. Det ble et litt svetting i begynnelsen med bratt oppstigning for to slitne vandrere som hadde pakket litt for tungt, ikke noen "gramjegere" på denne turen. Da vi kom frem til Trollbua hadde klokka blitt ca 21.00, solen hadde snart gått ned og vi kunne til vår store glede konstatere at hytta var ledig og stod åpen. Ei lita sjelfull bu med to senger, et bord med noen krakker og en vedovn. Alt som skal til for å gjøre to fjellfiskere fornøyd. For et supert tilbud dette er for friluftsfolk, all respekt til de som gjør dette mulig. Resten av kvelden brukte vi på å blant annet å lese og skrive i hytteboken. Det kunne virke som at Trollhytta til tider var godt besøkt, men det skjedde stort sett i helgene eller fellesferien. Det var tydelig at det var populært å fiske i disse områdene, men der var ingen som hadde skrevet om fangst av fisk av noe særlig størrelse. Ut på natten fikk vi oppleve en nydelig måneoppgang, og det var to fornøyde karer som sovnet i hver sin seng etter et solid måltid og noen kalde pils. Det var jo viktig å lette vekten på sekken så fort som mulig.

En godt brukt innfallsport til Pyttbua og Vakkerstøylen.

Ikke provoser hunden!

Litt for tunge sekker på denne turen.

Utsikt mot Ulvådalsvatnet.

Så var vi ferdige med de verste bakkene, da er det vel fortjent med en liten pause.

Er vi fremme snart?

Kristian går de siste meterne mot Trollbua.

Å den var ledig!

"Skrytefisk" fra 40 tallet.

Trollbua.

Kveldstemning.

Så kom månen.

Ikke helt treffsikker.

Neste dag stod vi opp i 10 tiden, pakket sekken og gikk den siste etappen mot Heimste og Inste Glupvatnet. Dette var en kort etappe og vi brukte ikke mer enn en liten time før vi fant en duganes plass til å slå opp teltene på. Da jeg tok mitt første kast med haspelutstyret vart det fangst umiddelbart, en ørret på ca 350 gram, en god start. Da Kristian skulle kaste ut endte det hele med ei enorm floke på senen. "Dette gidder jeg ikke" sa han og fant frem oteren, kontroversielt tenkte jeg og så skeptisk bort på han. Vi visste begge hva som var på gang. Det var duket for en god gammeldags kamp mellom oter og fiskestang. Dette skulle jeg vinne. Det tok ikke lang tid før Kristian hadde landet sin første fisk, en fin hallkilos ørret. Mer fisk ble det ikke den dagen, så vi kan vel si at det ble et uavgjort resultat den første runden. Jeg fikk faktisk prøve oteren en runde, men det endte opp med vassing i iskaldt vann for å løsne på våtfluene som hadde satt seg fast i bunnen. Imponerende! Ut på kvelden ble de to fiskene stekt. Med kokt ris og rikelig med krydder smakte det fortreffelig. Vi koste oss her opp i høyden, steinete terreng og krystallklart vann, akkurat slik vi liker det. Jeg har aldri fisket så høyt over havet før, ca 1400 meter er rekord for min del.

Vi pakker sammen etter ei herlig natt på Trollbua.

Utedass i ordets rette forstand.

Panoramabilde av Trollbua.

Trollkyrkjetjønna

Kristian går mot Glupvatna.

Heimste Glupvatnet.

Sånn utsikt må nytes.

Leir etablert.

Så satt den første fisken.

Fornøyd!

Så ble det en oter mot stang konkurranse. Kristian fisker ivrig med oteren.

Første runde endte uavgjort.

Oter er tydeligvis ikke helt min greie. Vassing på ca 1400 meters høyde er kaldt.

Det viktigste på tur er å slappe av.

Kokken.

Stekt ørret.

Heldigvis var ikke denne måka like truende som den vi traff ved Tjønnebu.

Neste dag startet med en solid frokost og flere kaffekopper enn vi strengt tatt hadde godt av. Ut over dagen og kvelden fisket vi oss rundt begge Glupvatna og to navnløse vann ikke så langt unna. Resultatet ble 6-0 i favør oter. Et par napp ble det, men ingen ørreter endte sine dager grunnet meg. Jeg måtte bare innse at tapet var et faktum og kunne bare gratulere Kristian med seieren. Kanskje jeg må kjøpe en oter også? Fungerer tydeligvis veldig bra.

Før så vidt jeg har kommet i gang med fiskingen hadde Kristian allerede landet sin første for dagen.

Ørret under landing.

Ikke av de største, men fin steikefisk.

Kristian ser mot Inste Glupvatnet.

Oterfiskeren i aksjon.

Haspelutstyret var ikke like effektivt.

Vi er på veg over en liten høyde for å komme til to navnløse vann. Utsikt mot Inste Glupvatnet.

Vi hadde sol og blå himmel hele turen.

Så høyt oppe ligger det snø enkelte steder så og si hele året.

Navnløst vann nummer 1.

Oteren leverer igjen.

Her var fisken tynn.

Den fikk leve videre.

Ørret trygt i håven.

Nærmest er navnløst vann nummer 2, lengst vekke er Heimste Glupvatn.

Leiren.

Enda mer hviling.

Pølselunch er luksus.

Måtte vasse denne kvelden også, for å redde en Panther Martin.

På søndagen strålte fortsatt solen og vi pakket sammen sakene etter frokosten var fortært. Vi brukte ca to timer tilbake til bilen og når vi gikk forbi Trollbua stod den fortsatt ledig. Da vi kom til parkeringsplassen var det betraktelig flere biler enn da vi kom. Sikkert mange av de som skulle på tur til Pyttbua eller Vakkerstøylen. I løpet av disse dagene hadde vi ikke møtt en eneste person siden vi forlot parkeringsplassen. Selv om det alltid er kjekt å møte likesinnede friluftsfolk, gir det en ekstra dimensjon med turen å være helt alene. Det å føle at man har all denne naturen helt for seg selv i noen få dager er særdeles tilfredsstillende for to fjellfiskere som oss. Vi var hvert fall veldig fornøyd med vår tur, og vi kunne absolutt tenke oss å ta turen hit igjen ved en annen anledning. Om det fortsatt finnes stor ørret i disse områdene er uvisst, vi så vertfall ikke noe til den. Men det er vel lov å håpe at det fortsatt svømmer rundt noen rugger som kan bli opp til 3 kg, akkurat slik det var på 40 tallet. Om det er så veldig realistisk er jeg nok tvilende til.

Klar for turen tilbake.

Solen skinte denne dagen også.

Jo da, fikk tatt et "jeg ser på utsikten" bilde denne gangen også.

Stein og snø. Typisk for høyfjellet.

Mektige fjell rundt oss.

Ulvådalsvatnet. Dit skal jeg og Kathrine ta med kanoen om et par uker. 

Endelig tilbake på parkeringsplassen.

Takk for turen til Kristian og takk for at jeg fikk bruke alle de fine bildene han tok.