Årets første utenatt og nye turplaner.

Endelig var det på tide med årets første utenatt. Grunnet en hektisk timeplan, ble det lagt opp til en skikkelig lavterskeltur. Værmeldingene viste fine forhold med klart vær og kuldegrader, perfekt for en skikkelig bålnatt. Kursen ble satt mot Rødlandstua. I områdene her kan man finne fin furuskog, og der er nokså folketomt om man beveger seg litt vekk fra stien. Den store "happeningen" på denne turen var at jeg skulle prøve å sove i hengekøye. Dette ble første gangen, og jeg var spent på hvor behagelig, eller eventuelt ubehagelig det kom til å bli. Uansett skulle det bli godt med ei natt ute, det var en stund siden sist.

Årets første utenatt.

Til tross for at jeg bare skulle være ute i ei natt, var sekken rimelig drøy. En skikkelig vinterpose av fiber får ta deler av skylden, den tok stor plass i sekken. Jeg begynte å rusle rolig oppover i tretiden på dagen, og rakk å finne en fin leirplass under ei stor furu før mørket kom. Her var det mye tørrfuru i området rundt meg, og det tok ikke lang tid før de herlige bålflammene begynte å lyse opp i mørket. Så er det en gang slik at det ikke er så mye spennende som skjer på slike lavterskelturer. Resten av kvelden satt jeg stort sett å glante inn i flammene og spekulerte på alt og ingenting.

Bålkos.

Etter noen timer foran bålet begynte det som ofte skjer når man sitter sånn å stirrer på flammene, nye turplaner begynte å romstere i knollen. En skikkelig langtur til Canadas villmark har så smått tatt form de siste månedene. Dette har vært en drøm lenge, og jeg er vel ikke den eneste som har lest Pelsjegerliv eller Canada på tvers og kjent på lysten etter det store villmarkseventyret. Dette er jo et forholdsvis stort opplegg, og det kommer nok til å gå noen år før jeg får både tid og penger til en sånn tur. Derfor gikk tankene videre på hva jeg kan finne på i nærmeste fremtid, noe som ikke krevde så mye av hverken tid eller penger. Da slo det meg. Kanskje den mest uorginale ideen noensinne, men samtidig så genial. Noe så enkelt og greit som at jeg skal sove ute minimum i ei natt hver måned i 2018. Joda jeg vet, dette har blitt gjort av mange før, og det høres kanskje ikke ut som det mest spennende prosjektet. Bare det å kalle det et prosjekt er vel kanskje en smule overdrevent, men en sabla god ide tenker jeg det er. Dette kan gi meg litt ekstra motivasjon til å komme meg ut når dagene har vært hektiske, og det egentlig frister mest med "daytime-tv" og slumring på sofaen. Dermed var det opplest og vedtatt. Minst ei utenatt, hver måned i 2018, basta!

Leiren i dagslys.

Varmeflaske i soveposen var genialt.

Bamse skumunderlag, Neoair Xthrem, vinterpose og fjellduk hunter. Her skal det ikke fryses.

Natten i hengekøye ble en flott opplevelse. Ikke ueffent å ligge å kikke opp mot stjernene, mens bålflamme blafrer. Jeg merket at med et sånt sovesystem ble jeg mer utsatt for kulden, men med to liggeunderlag, ei varmeflaske i soveposen og en fjellduk holdt jeg varmen stort sett gjennom hele natten. Litt uvant var det, men dette skal prøves igjen. Kanskje allerede på neste tur? Vi får håpe på flere kalde og klare netter her på Sunnmøre de neste ukene, men i skrivende stund plasker regnet ned ute. Akkurat det var vel ingen bombe. Uansett blir det ny utenatt i februar. Shallabais!