Gå til hovedinnhold

Årets første utenatt og nye turplaner.

Endelig var det på tide med årets første utenatt. Grunnet en hektisk timeplan, ble det lagt opp til en skikkelig lavterskeltur. Værmeldingene viste fine forhold med klart vær og kuldegrader, perfekt for en skikkelig bålnatt. Kursen ble satt mot Rødlandstua. I områdene her kan man finne fin furuskog, og der er nokså folketomt om man beveger seg litt vekk fra stien. Den store "happeningen" på denne turen var at jeg skulle prøve å sove i hengekøye. Dette ble første gangen, og jeg var spent på hvor behagelig, eller eventuelt ubehagelig det kom til å bli. Uansett skulle det bli godt med ei natt ute, det var en stund siden sist.

Årets første utenatt.

Til tross for at jeg bare skulle være ute i ei natt, var sekken rimelig drøy. En skikkelig vinterpose av fiber får ta deler av skylden, den tok stor plass i sekken. Jeg begynte å rusle rolig oppover i tretiden på dagen, og rakk å finne en fin leirplass under ei stor furu før mørket kom. Her var det mye tørrfuru i området rundt meg, og det tok ikke lang tid før de herlige bålflammene begynte å lyse opp i mørket. Så er det en gang slik at det ikke er så mye spennende som skjer på slike lavterskelturer. Resten av kvelden satt jeg stort sett å glante inn i flammene og spekulerte på alt og ingenting.

Bålkos.

Etter noen timer foran bålet begynte det som ofte skjer når man sitter sånn å stirrer på flammene, nye turplaner begynte å romstere i knollen. En skikkelig langtur til Canadas villmark har så smått tatt form de siste månedene. Dette har vært en drøm lenge, og jeg er vel ikke den eneste som har lest Pelsjegerliv eller Canada på tvers og kjent på lysten etter det store villmarkseventyret. Dette er jo et forholdsvis stort opplegg, og det kommer nok til å gå noen år før jeg får både tid og penger til en sånn tur. Derfor gikk tankene videre på hva jeg kan finne på i nærmeste fremtid, noe som ikke krevde så mye av hverken tid eller penger. Da slo det meg. Kanskje den mest uorginale ideen noensinne, men samtidig så genial. Noe så enkelt og greit som at jeg skal sove ute minimum i ei natt hver måned i 2018. Joda jeg vet, dette har blitt gjort av mange før, og det høres kanskje ikke ut som det mest spennende prosjektet. Bare det å kalle det et prosjekt er vel kanskje en smule overdrevent, men en sabla god ide tenker jeg det er. Dette kan gi meg litt ekstra motivasjon til å komme meg ut når dagene har vært hektiske, og det egentlig frister mest med "daytime-tv" og slumring på sofaen. Dermed var det opplest og vedtatt. Minst ei utenatt, hver måned i 2018, basta!

Leiren i dagslys.

Varmeflaske i soveposen var genialt.

Bamse skumunderlag, Neoair Xthrem, vinterpose og fjellduk hunter. Her skal det ikke fryses.

Natten i hengekøye ble en flott opplevelse. Ikke ueffent å ligge å kikke opp mot stjernene, mens bålflamme blafrer. Jeg merket at med et sånt sovesystem ble jeg mer utsatt for kulden, men med to liggeunderlag, ei varmeflaske i soveposen og en fjellduk holdt jeg varmen stort sett gjennom hele natten. Litt uvant var det, men dette skal prøves igjen. Kanskje allerede på neste tur? Vi får håpe på flere kalde og klare netter her på Sunnmøre de neste ukene, men i skrivende stund plasker regnet ned ute. Akkurat det var vel ingen bombe. Uansett blir det ny utenatt i februar. Shallabais!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Grov ørret i hemmelig villmark

Når sommerens langtur skal planlegges, er det alltid en lang prosess hvor i landet jeg ender opp. Femundsmarka er kjent for de fleste, og hver eneste sommer er der massevis av folk som ønsker å prøve fiskelykken der. Ikke minst i år med tanke på pandemien, og at mange er på norgsferie. Jeg har selv hatt gleden av å besøke denne særegne nasjonalparken flere ganger, og vil ikke nøle med å anbefale en tur dit. Men det som kanskje færre er klar over, er at det finnes minst like spennende villmark ikke langt unna, som er betraktelig mindre besøkt. Her snakker vi om hemmelig villmark, så hemmelig at jeg velger å ikke avsløre det her. Jeg kan si så mye som at det ligger nord for Røros. Det gikk rykter om virkelig grov ørret der inne, et episenter for storørret, om det er lov å si i disse dager. Guttorm som er minst like fiskegal som meg, stilte som guide de første par dagene. Sekken ble pakket for ei lita uke og forventningene ble skrudd opp til nye høyder. Det var på tide å jakte grov ørret ...

Revansje i Lesjafjella!

Jeg kunne kjenne hjerte hamre i brystet, adrenalinet strømmet gjennom kroppen og hendene begynte å skjelve. Bremsa på snella hylte, fiskestanga stod i ei stram bue, og langt der ute kunne jeg se en kilosørret kjempe for livet. Det føltes nesten som at tiden stod stille. Akkurat der og da var det ingenting annet, alt av tanker og bekymringer var som blåst bort. I denne bobla jeg befant meg i her og nå, var det kun meg og den ørreten som eksisterte. Der stod jeg langt inne i Reinheimen nasjonalpark, og etter hundrevis av resultatløse kast, var det endelig fast fisk i enden av snøret. Nå var det bare den berømte landingen som stod igjen. Men først, la oss gå tilbake noen måneder og ta det hele fra der det begynte. Som tidligere fortalt ble vinterturen i Lesjafjella avbrutt før den egentlig var skikkelig i gang. Det var en rimelig slagen kar som måtte snu etter bare noen få kilometer oppover Asbjørnsdalen, og som et såkalt plaster på såret la jeg meg til i furuskogen ikke langt unna sti...

På jakt etter storfisken i Femundsmarka

Vil vi klare å lure storfisken? 22.06.2013 - 04.07.2013 Endelig var dagen kommet. Sekkene var pakket, siste dag på jobben før ferien var fullført og alt var klart for å sette kursen mot Jonasvollen som skulle være utgangspunktet for vår to ukers tur i Femundsmarka. Da vi tidligere i år skulle bestemme hvor årets langtur skulle finne sted vurderte vi blant annet Lierne, Tafjordfella og Finnmark. Valget falt til slutt på Femundsmarka. Vi hadde hørt om både positive og negative opplevelser fra andre som hadde vært på tur her, uttalelser som "alt for mye folk etter Monsen var der", "mye søppel" hadde vi hørt flere ganger. Vi ønsket å finne ut om hvordan vår opplevelse av dette området ville bli og valget ble gjort. Det hjalp også med "røverhistorier" om fangst av stor ørret og røye. Dessuten fristet det å utforske mer av Femundsmarka etter vi var på padletur i Rogen-området i 2011 og var bare en snarvisitt over på norsk side.