Som ettertrykkelig nevnt tidligere finnes det
ett fjellvatn som utelukket har servert meg nedturer, nemlig
Nemesisvatnet. Fem ganger har jeg kjempet meg opp hit, og fisket i timevis
uten noe som helst fangst å vise til. Et deprimerende regnestykke er å regne ut
antall kast til sammen uten fast fisk. Hvis vi tar et uformelt anslag på at jeg
rekker ca. 30 kast i timen. Med et snitt på ca. seks timer effektivt fiske på hver
tur blir regnestykke, 30 kast x 6 timer x 5 dager. Da ender vi opp 900 kast i
samme vann, uten noe å rope hurra for. Nå er jeg ingen finansmann, men til og jeg ser at dette er dårlig avkastning i forhold til innsats. Så hvorfor gidder
jeg? Det er et veldig godt spørsmål, men jeg tror det er fordi man alltid har et
bitte, bitte, bitte lite håp om at DENNE gangen, kan det gå. Akkurat DENNE
gangen kan storfisken sitte, akkurat DENNE gangen kan jeg få den digre ørreten
jeg observerte der oppe en julikveld i fjor, eller kanskje en av hans enda
større kumpaner. Akkurat DENNE gangen vil det ikke være for varmt, for kaldt,
for tørt, for vått, for mye vind eller for lite vind, ikke nordavind, ikke for lyst og ikke for mørkt. At akkurat DENNE
gangen skal alle forhold mellom himmel og jord stemme helt optimalt, at akkurat
DENNE gangen skal alle element jeg ikke kan kontrollere stemme 110% perfekt.
Det kan da ikke være så mye å be om?
Nytt forsøk i Nemesisvatnet |
Så kom dagen. Nok en gang stod jeg der og som seg hør og bør fisket i flere timer uten napp. Men denne gangen stemte alt i et lite sekund, og på kast nummer 1158 satt den. En kilosørret sprellet i lyngen, etter en nervepirrende kamp som føltes alt for lang. Selv om det hadde blitt mørkt var det som jeg hadde sett lyset. Halleluja!
Jeg har sett lyset! |
Endelig! |
Det er vel ikke annet å gjøre enn å takke høyere og lavere makter for at alt stemte denne gangen. Samtidig er det på en måte nesten litt trist, hva i alle dager skal jeg finne på nå? Jeg får bruke vinteren til å stake ut en ny kurs i livet, eller kanskje det neste målet bli å knekke tokilosgrensa på samme plass? Hmmm, jeg rekker en tur til før vinteren. Jeg pakker sekken nå! Snakkes!
Regner med den smakte ekstra godt:)))
SvarSlettIkke tvil om det:) Takk for at du tok turen innom👍
Slett