I sjø og vann med håp om ørret

Det har vært rolig på bloggen siste tiden. Det betyr ikke at jeg kun har daffet på sofaen foran idiotboksen. Eller, noe daffing har det blitt, men jeg har også tatt meg tid til fiske i sjø og vann med håp om å lure en ørret eller to. Kastene har blitt mange, fangsten har vært beskjeden og frustrasjonen har til tider vært til å ta og føle på. Men jeg har dristet meg til å skrape sammen en turrapport om noen av utfluktene den siste tiden. Men bare så du er advart. Forventer du at rapporten videre skal inneholde store sjøørreter og sprellende brunørreter i hytt og gevær, må jeg dessverre skuffe deg. Da er det bare å lukke siden og ikke bry deg med å lese videre. Men om du tross dette fortsetter er det bare å takke på forhånd. Og bare så det er sagt, en og annen fisk har det blitt.

Jarle har hatt bedre fiskelykke enn meg. Det kom vel ikke som noen bombe.

En av de nevnte dagene jeg lå på sofaen og så på noe veldig uinteressant på tv, tikket det inn en liten filmsnutt på telefonen. Det var fra Jarle. Han hadde vært så "snill" og filme alle de sjøørretene han hadde lurt samme kveld på en av hans favoritt spots her på Sunnmøre. Etter en halvhjerta "gratulerer med fangsten" tok det ikke lang tid før vi avtalte en tur dit om et par dager.
Da dagen kom stod vi klar med haspelutstyret og speidet etter aktivitet i sjøen, men som forventet var det tilsynelatende dødt. Men frisk av pågangsmot fisket vi oss systematisk langs fjæra uten den store fangsten. Eller, noe fangst ble det, men ikke sjøørret som vi var ute etter. Det ble lyr og sei. Greit nok. Vi traff faktisk på Severin fra tv-serien med samme navn, som går på NRK. Han kom til brygga for å plukke opp en kameramann. Han kunne melde om hoppende sjøørret et par kilometer unna der vi stod. Med ny motivasjon trasket vi dit, men ingen fisk. Det var bare å pakke sammen.

Feil fisk, men kjekt uansett.

Jarle er fornøyd.

Severin og kameramann på veg til Røneset.

Etter tips fra Severin trasket vi et par kilometer videre til en ny plass, men ingen fangst.

Noen dager senere bestemte vi oss for å gjøre et nytt forsøk på samme plass. Det var kaldt denne dagen og til tider snødde det. Etter hvert som fingrene ble stivfrossen og ørreten uteble, bestemte vi oss for å heller prøve i et ferskvann ikke langt unna. I det vi skulle til å kjøre, traff vi på en kar som kunne melde om at han hadde fått fin sjøørret her dagen før. I dag hadde han fått en regnbueørret av den typen vi liker aller minst. Oppdrettsfisk. Uansett ble det en hyggelig prat og vi fikk mange tips som skal prøves ved en senere anledning.
Da vi hadde fått varmen i fingrene og lagt en slagplan, parkerte vi bilen ved Andestadvatnet. Jarle guidet oss til ei lita vik der det skulle være bra. Jaggu ble det fisk. Som vanlig fikk Jarle størst og mest, men jeg klarte faktisk å lure en ørret selv. Bare så synd at jeg glemte å ta bilde av den. Kanskje ikke så galt likevel, den veide ca 150 gram. Jarle fikk en på halvkiloen som var mye mer fotogen en min. Det nappet bra denne dagen, men langt fra alle ble landet. Da vi skulle til å gi oss, avtalte vi at her skulle det prøves igjen. Men da med med kano. Andestadvatnet er et forholdsvis stort vann og perfekt for kano. Den ambisiøse planen ble at årets første kilosørret skulle sprelle i håven. Hverken mer eller mindre.

Jarle har landet et flott eksemplar av en ørret . Tatt i Andestadvatnet.

Halvkilos.

Det var lørdag og etter å ha fullført arbeidsdagen satte jeg meg i bilen og satte kursen mot Ramstaddalen. Etter ei svele og en lunken kaffi på ferga, parkerte jeg på avtalt plass. Full av fiskefeber og idioti klarte jeg å rygge bak i autovernet. Venstre baklykt ble knust, toppers! Det var jo en bra start. Dette lovet ikke bra for resten av dagen.

Fort gjort når man er uoppmerksom og preget av fiskefeber.

Jarle var allerede ute på vannet med kanoen og jeg tutet tre ganger med bilen for å signalisere at han kunne komme å hente meg. Mobildeknig var det dårlig med her. Først padlet vi over vannet til der Jarle skulle ha leirplassen sin for natten. Han hadde fri neste dag, og kunne nyte ei natt ute. Jeg skulle på jobb og måtte nøye meg med noen timer med fisking på kveldstid. Da Jarle bar utstyr ut av kanoen tok jeg meg noen kast fra land, og kort tid etter landet jeg en fin ørret på ca 400 gram. Kjekt. Videre utover kvelden fisket vi fra kanonen mens vi lot den drive med vinden. I dag nappet det bra og ørret etter ørret ble landet. Så kjente jeg et bra rykk i stanga. Mothugget ble gjort, og jeg kjente at dette var fin fisk. Etterhvert kunne vi skimte fisken, men det var ikke en ørret. Det var en laks. Når den fikk øye på to ivrige fiskere i kanoen startet kampen. Utras etter utras, og nervene var på høyspenn. Etter ca 5 min ble den håvet og stemningen var mildt sagt god. Etter å ha fjernet kroken forsiktig og tatt noen bilder, fikk laksen svømme videre. For en opptur, vi anslo vekten til å være ca 1,5 kg. Fisken var tynn. Men når den har fått feitet seg opp gjennom sommeren, vill vekten være betraktelig høyere. Denne hadde nok vært i vannet her gjennom hele vinteren. En støing. Men det tok ikke vekk noe av gleden. Selv om det ikke var kilosørret. Dette kompenserte for mange av de resultatløse fisketurene i vinter.

Jarle er klar.

Dagens første. Ca 400 gram.

Så kunne vi skimte en laks.

Lang, tynn og ganske fin. Akkurat som meg.

Det ble en del ørreter denne kvelden. 

Idyll på Andestadvatnet.

Kveldsmaten til Jarle.

Ut av kanoen for å strekke på beina.

Så var turen over for min del. Jarle kunne glede seg til en natt ute.

Etter noen timer til på vannet var det på tide å gi seg. Vi padlet tilbake til bilen og jeg kunne vende snuten hjemover. Jarle så fram til en flott natt ute. Jeg var ikke misunnelig i det hele tatt.
Den knuste baklykten var allerede glemt, og nye turer var i tankene.
Jeg gleder meg til sommer.