Veien fra sofagris til sjøørret

I drøye fem år har jeg vært på jakt etter sjøørreten på Sunnmøre, å kalle det en suksess er å ta en smule i. Dette handler såklart ikke om fiskeren, men at jeg har hatt store problemer med å finne de virkelig gode spotsa. Det som viste seg tidlig var at taushetsplikten står sterkt blant sjøørretfiksere, og jeg har slitt med å få rista ut noe juicy informasjon fra den gjengen der. Dermed har det blitt mye prøving og feiling, og som seg hør og bør, lite fangst. Denne vinteren har jeg vært en vaskekte sofagris, og det har blitt lite tur. Jeg skjønte det hadde gått for langt når jeg ble rørt til tårer av bromancen til Pølsa og OnklP på 71 grader nord, noe måtte gjøres. Etter litt kommunikasjon på sosial medier med en dedikert sjøørretfisker fikk jeg noen gode tips til hvor jeg burde ta turen, men måtte sverge på tro, ære og alt mulig anna at taushetsplikten måtte holdes. Tørr ikke tenke på hva konsekvensene blir om den brytes. Som et lite takk kunne jeg dele noen gode tips på fjellvatn sommer verdt å besøke i sommer, dessuten ble en brun konvolutt med en betydelig sum overlevert i ei skummel bakgate midt på natta. Det blir smalhans resten av 2020 for å si det sånn!

Kilosfisk

Det skulle vise seg at det jaggu noe i de tipsa jeg fikk (betalte for). Fisk på første turen, og mye aktivitet i sjøen. Dette var tydeligvis en spot sjøørreten trivdes veldig godt. Det har blitt flere turer i området og fisken ble bare større og større. Til slutt kunne jeg krone verket med en sjøørret på så vidt over kiloen. Kilosfisk så tidlig på året er nytt for meg og ga absolutt mersmak. Det gikk ikke like bra på sist tur da jeg tok med meg poden og fruen for å vise hvordan sjøørretfiske skulle gjøres. Her skulle jeg ta frem den pedagogiske verktøykassa mi og virkelig gi av min kunnskap til neste generasjon. Det endte med fiskestanga mi knakk på første kastet, og dessverre for poden knakk fiskestanga hans også like etterpå da jeg skulle "låne" den litt. Jeg får bare håper at traumene ikke er for store, og at han eller har lært at fisketur som oftest handler om motgang og skuffelse. Hvert fall når du er på fisketur med meg.

Denne ble middag.

Selvforsynt. 

Magen full av Tobis.

Feit og fin.

Turens største.

Sommeren nærmer seg med stormskritt, men jeg håper på å få lurt et par sjøørreter til før fjellfisket er i gang. Må bare kjøpe ny fiskestang først, både til meg og guttungen. Inntil da, stay safe og husk å vaske hendene.