Emblemsfjellet igjen

Endelig vår! Det har virkelig vært noen flotte dager her på Sunnmøre den siste tiden, og jeg kan merke på hele kroppen at sommeren begynner å nærme seg. På sånne dager er det ikke vanskelig å motivere seg for å dra på tur. Siden jeg ikke nådde helt opp til Svartevatnet på marsturen, bestemte jeg like så godt å prøve igjen denne måneden. Siden det var meldt sommertemperaturer kunne jeg droppe den gedigne vinterposen, og heller pakke med en lettere dunpose. Dermed var sekken allerede to kg lettere. Men det beste av alt, den digre, tunge og ubehagelige 130 liters sekken kunne droppes til fordel for en 65 liters sekk. Man kan bli rørt av mindre. Å gå fra tungt vinteroppakning til lettere sommerutstyr er bare en herlig følelse.

Chillaxing på Emblemsfjellet.

Om selve turen er det egentlig ikke så mye å si. Været var flott, og det var ingen problem å komme seg helt opp til Svartevatnet på den våte, men kompakte snøen. Jeg gravde ei svær bålgrop som aldri ble tatt i bruk. Jeg orket rett og slett ikke å samle sammen brensel, primusen gjorde jobben. Det som ble et problem, var at jeg fikk to solide gnagsår som egentlig gjorde turen rimelig ubehagelig. Men det er aldri så galt at det ikke er godt for noe. Når jeg kom hjem og var rimelig mørbanka på føttene, kunne jeg kjøre på med en egenkomponert spabehandling. Denne bestod av fotbad i grønnsåpevann, kald IPA og fotballkamp. Etter ei sånn luksusbehandling forsvant gnagsårene sporenstreks, det skal jeg love deg.

Flotte forhold på vei oppover.

Enkel og grei krypinn.

Greit å våkne til dette.

Utsikt mot Sunnmørsalpene.

Leirplassen på avstand.

Svartevatnet. Isbor hadde jeg selvsagt ikke med. Tabbe.

Det er vår på fjellet.

Da var jaggu aprilturen også i boks. Nå håper jeg at maituren kan bli på barmark, med fisking på isfritt fjellvatn. Har en liten plan om hvor dette kan bli, men ingenting er avgjort enda. Nå skal beina få kvile seg noen dager før jeg tar på fjellskoa igjen, og det spørs om det ikke må bli noen spabehandlinger (ala Eriksen) til, før jeg er heeeeeelt klar. Skål!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Grov ørret i hemmelig villmark

Når sommerens langtur skal planlegges, er det alltid en lang prosess hvor i landet jeg ender opp. Femundsmarka er kjent for de fleste, og hver eneste sommer er der massevis av folk som ønsker å prøve fiskelykken der. Ikke minst i år med tanke på pandemien, og at mange er på norgsferie. Jeg har selv hatt gleden av å besøke denne særegne nasjonalparken flere ganger, og vil ikke nøle med å anbefale en tur dit. Men det som kanskje færre er klar over, er at det finnes minst like spennende villmark ikke langt unna, som er betraktelig mindre besøkt. Her snakker vi om hemmelig villmark, så hemmelig at jeg velger å ikke avsløre det her. Jeg kan si så mye som at det ligger nord for Røros. Det gikk rykter om virkelig grov ørret der inne, et episenter for storørret, om det er lov å si i disse dager. Guttorm som er minst like fiskegal som meg, stilte som guide de første par dagene. Sekken ble pakket for ei lita uke og forventningene ble skrudd opp til nye høyder. Det var på tide å jakte grov ørret ...

Les videre »

På jakt etter storfisken i Femundsmarka

Vil vi klare å lure storfisken? 22.06.2013 - 04.07.2013 Endelig var dagen kommet. Sekkene var pakket, siste dag på jobben før ferien var fullført og alt var klart for å sette kursen mot Jonasvollen som skulle være utgangspunktet for vår to ukers tur i Femundsmarka. Da vi tidligere i år skulle bestemme hvor årets langtur skulle finne sted vurderte vi blant annet Lierne, Tafjordfella og Finnmark. Valget falt til slutt på Femundsmarka. Vi hadde hørt om både positive og negative opplevelser fra andre som hadde vært på tur her, uttalelser som "alt for mye folk etter Monsen var der", "mye søppel" hadde vi hørt flere ganger. Vi ønsket å finne ut om hvordan vår opplevelse av dette området ville bli og valget ble gjort. Det hjalp også med "røverhistorier" om fangst av stor ørret og røye. Dessuten fristet det å utforske mer av Femundsmarka etter vi var på padletur i Rogen-området i 2011 og var bare en snarvisitt over på norsk side.

Les videre »

Revansje i Lesjafjella!

Jeg kunne kjenne hjerte hamre i brystet, adrenalinet strømmet gjennom kroppen og hendene begynte å skjelve. Bremsa på snella hylte, fiskestanga stod i ei stram bue, og langt der ute kunne jeg se en kilosørret kjempe for livet. Det føltes nesten som at tiden stod stille. Akkurat der og da var det ingenting annet, alt av tanker og bekymringer var som blåst bort. I denne bobla jeg befant meg i her og nå, var det kun meg og den ørreten som eksisterte. Der stod jeg langt inne i Reinheimen nasjonalpark, og etter hundrevis av resultatløse kast, var det endelig fast fisk i enden av snøret. Nå var det bare den berømte landingen som stod igjen. Men først, la oss gå tilbake noen måneder og ta det hele fra der det begynte. Som tidligere fortalt ble vinterturen i Lesjafjella avbrutt før den egentlig var skikkelig i gang. Det var en rimelig slagen kar som måtte snu etter bare noen få kilometer oppover Asbjørnsdalen, og som et såkalt plaster på såret la jeg meg til i furuskogen ikke langt unna sti...

Les videre »

Turhistorier

Søk i denne bloggen