Emblemsfjellet igjen

Endelig vår! Det har virkelig vært noen flotte dager her på Sunnmøre den siste tiden, og jeg kan merke på hele kroppen at sommeren begynner å nærme seg. På sånne dager er det ikke vanskelig å motivere seg for å dra på tur. Siden jeg ikke nådde helt opp til Svartevatnet på marsturen, bestemte jeg like så godt å prøve igjen denne måneden. Siden det var meldt sommertemperaturer kunne jeg droppe den gedigne vinterposen, og heller pakke med en lettere dunpose. Dermed var sekken allerede to kg lettere. Men det beste av alt, den digre, tunge og ubehagelige 130 liters sekken kunne droppes til fordel for en 65 liters sekk. Man kan bli rørt av mindre. Å gå fra tungt vinteroppakning til lettere sommerutstyr er bare en herlig følelse.

Chillaxing på Emblemsfjellet.

Om selve turen er det egentlig ikke så mye å si. Været var flott, og det var ingen problem å komme seg helt opp til Svartevatnet på den våte, men kompakte snøen. Jeg gravde ei svær bålgrop som aldri ble tatt i bruk. Jeg orket rett og slett ikke å samle sammen brensel, primusen gjorde jobben. Det som ble et problem, var at jeg fikk to solide gnagsår som egentlig gjorde turen rimelig ubehagelig. Men det er aldri så galt at det ikke er godt for noe. Når jeg kom hjem og var rimelig mørbanka på føttene, kunne jeg kjøre på med en egenkomponert spabehandling. Denne bestod av fotbad i grønnsåpevann, kald IPA og fotballkamp. Etter ei sånn luksusbehandling forsvant gnagsårene sporenstreks, det skal jeg love deg.

Flotte forhold på vei oppover.

Enkel og grei krypinn.

Greit å våkne til dette.

Utsikt mot Sunnmørsalpene.

Leirplassen på avstand.

Svartevatnet. Isbor hadde jeg selvsagt ikke med. Tabbe.

Det er vår på fjellet.

Da var jaggu aprilturen også i boks. Nå håper jeg at maituren kan bli på barmark, med fisking på isfritt fjellvatn. Har en liten plan om hvor dette kan bli, men ingenting er avgjort enda. Nå skal beina få kvile seg noen dager før jeg tar på fjellskoa igjen, og det spørs om det ikke må bli noen spabehandlinger (ala Eriksen) til, før jeg er heeeeeelt klar. Skål!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Grov ørret i hemmelig villmark

Når sommerens langtur skal planlegges, er det alltid en lang prosess hvor i landet jeg ender opp. Femundsmarka er kjent for de fleste, og hver eneste sommer er der massevis av folk som ønsker å prøve fiskelykken der. Ikke minst i år med tanke på pandemien, og at mange er på norgsferie. Jeg har selv hatt gleden av å besøke denne særegne nasjonalparken flere ganger, og vil ikke nøle med å anbefale en tur dit. Men det som kanskje færre er klar over, er at det finnes minst like spennende villmark ikke langt unna, som er betraktelig mindre besøkt. Her snakker vi om hemmelig villmark, så hemmelig at jeg velger å ikke avsløre det her. Jeg kan si så mye som at det ligger nord for Røros. Det gikk rykter om virkelig grov ørret der inne, et episenter for storørret, om det er lov å si i disse dager. Guttorm som er minst like fiskegal som meg, stilte som guide de første par dagene. Sekken ble pakket for ei lita uke og forventningene ble skrudd opp til nye høyder. Det var på tide å jakte grov ørret ...

Les videre »

Veien fra sofagris til sjøørret

I drøye fem år har jeg vært på jakt etter sjøørreten på Sunnmøre, å kalle det en suksess er å ta en smule i. Dette handler såklart ikke om fiskeren, men at jeg har hatt store problemer med å finne de virkelig gode spotsa. Det som viste seg tidlig var at taushetsplikten står sterkt blant sjøørretfiksere, og jeg har slitt med å få rista ut noe juicy informasjon fra den gjengen der. Dermed har det blitt mye prøving og feiling, og som seg hør og bør, lite fangst. Denne vinteren har jeg vært en vaskekte sofagris, og det har blitt lite tur. Jeg skjønte det hadde gått for langt når jeg ble rørt til tårer av bromancen til Pølsa og OnklP på 71 grader nord, noe måtte gjøres. Etter litt kommunikasjon på sosial medier med en dedikert sjøørretfisker fikk jeg noen gode tips til hvor jeg burde ta turen, men måtte sverge på tro, ære og alt mulig anna at taushetsplikten måtte holdes. Tørr ikke tenke på hva konsekvensene blir om den brytes. Som et lite takk kunne jeg dele noen gode tips på fjellvatn so...

Les videre »

Eit siste kast før me gjev oss...

Forfattar: Bjarte Folkestad Underteikna og Anders hadde oss ein særs gilde tur til Slufsane den 10.09.2022 til 11.09.2022. Me starta tidleg laurdag og la i veg frå høvesvis Volda og Flisnes. Stor var gjensynsgleda då me møttest på Muri kjøpesenter. Det meste av handlinga var gjort på førehand, så det einaste som stod att var å kjøpe seg litt mat på Sylteormen bakeri før me køyrte i lag opp til Fettevikane. Veret var stort sett opplett og sol denne dagen, men det var ein kald trekk som hadde ein nordaustleg retning. Me traska den lange, og litt keisame vegen fram til der elva kryssa stien og me skulle vende nasa oppover mot Slufsane. Før denne turen hadde me drøfta kor vidt me skulle gå Langmannsdalen eller den bratte råsa frå Smalnesreset. Underteikna har gått Smalnesreset opp ein gong, men ikkje ned igjen. Det var for å seie mildt, helvetta bratt, og det freista ikkje til gjentaking med full oppakkning. Så me vart samde om å gå den lange omvegen (jamvel om Anders kanskje helst vil...

Les videre »

Turhistorier

Søk i denne bloggen