Gå til hovedinnhold

Finnes storfisken i Reinheimen nasjonalpark?

19.07.2013 - 21.072013.
Reinheimen nasjonalpark.

 Ferien min nærmet seg slutten, hva passet vel bedre da enn å ta seg en fisketur siste helgen før jeg skulle begynne "sliter-livet" igjen. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve områdene rundt Tjønnebu som ligger i Reinheimen nasjonalpark. Nordal fjellstyre setter ut en del fisk i disse områdene, så dette kunne virke lovende var min tanke. Jeg luftet ideen til Øystein og Kristian, to gode venner av meg. De var begge lysten på å bli med. En ekte guttetur i Reinheimen, kunne det bli bedre enn det?
Fra pakeringen på Grønningsætra til Tjønnebu brukte vi ca 2,5 timer. Som vanlig var det en bratt start på turen, men det ble lettere å gå etterhvert. Været var noe skiftende og det lå en del tåke over oss. Da vi kom opp fant vi en dugande leirplass mellom to mindre tjørner, vi spratt hver vår pils og tok det ganske så med ro frem til vi begynte å fiske ut på ettermiddagen.

Kristian og Øystein er klar for tur.
Vi gikk mot Tjønnebu.
Det var ikke en så tung tur opp til Tjønnebu, flatere enn hva jeg er vandt med i disse trakter.
Leir etablert mellom to tjørner.
Vi tok oss god tid før vi monterte stengene.
Tre mann, to telt.
Ingen fisk å få.
Kristian tester underlaget.
Kveldskos i leiren, det manglet ikke på drikkevarer på denne turen.
Godt humør selv om det vart lite fisk.
Øystein var ivrig på å ta bilder.
Steik så vi koste oss.
Ikke lett å blåse opp et nymotens liggeunderlag etter stort væske inntak.

Kort fortalt ga fisket lite utbytte, Kristian hadde ett napp i løpet av hele turen, det var alt. Fokuset på denne turen ble nok mer på det sosiale enn på selve fiskeriet, men det må jo være lov på guttetur når gamle venner møtest. Noe som ikke skjer så alt for ofte.
Selv om det ikke bli fisk vart det en fin tur i et vakkert område, Reinheimen skal absolutt utforskes mer. Vi fikk møte ei rypemor med 11 unger på nært hold, en illsint måke som gikk til "angrep" og andre "villdyr" som frosk og lemmen. Ikke noe å si på dyrelivet her.

Norsk fjellhamster.
En sjarmerende liten tass.
Endelig fikk vi litt sol.
Når solen kom ble det fisking i bar overkropp.
Under angrep.
Her var vi ikke velkommen.
Måke med mord i blikket.
Vi har gått litt lenger opp i dalen for å prøve lykken der. Øystein kan skimtes i det fjerne.
Man finner en del av disse i områdene Reinheimen og Tafjordfjella.
Å hva er dette.
Ikke et napp.
Rypemor med unger, vi telte 11 tilsammen.
Ekte fjellrype på høyfjellet.
Naurfotografene Øystein og Kristian.
Ikke engang synkonfisking ga resultater.
Våre telt i det fjerne.
Tjønnebu. Skal ha Tafjordfjellas fineste utedass.
Norsk fjellfrosk.
På tur tilbake. Øystein ligger i front.
Enda et "jeg ser på utsikten" bilde.
Turen er straks ferdig.
Alle var enig om at det var en gilde tur.

 Så spørs det om storfisken finnes i Reinheimen nasjonalpark? Jeg tror det, kanskje også områdene rundt Tjønnebu, men om vi så noe til den? Niks.
Har ikke vært den mest innbringende sommeren så langt med tanke på antall fisk, vi får håpe det forbedrer seg utover juli og august.

 Kristian og Øystein har vært så snill å latt meg bruke en del av bildene de tok på denne turen til denne turrapporten, Takk for det gutter, dere er så snill atte. 

Kommentarer

  1. Bjarne Heyerdahl Sætrang23. juli 2013 kl. 17:44

    Fantastisk flott rapport igjen og ikke minst bildene! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Anders23. juli 2013 kl. 21:50

      Takk Bjarne, setter pris på at du tar deg tid til å lese de "skranglete" turrapportene mine:)

      Slett
  2. Anonym26. juli 2013 kl. 00:43

    Veldig flotte bilder og ikke noe er bedre enn en gilde tur!
    Tusen takk for titten :)
    hilsen Berit

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Grov ørret i hemmelig villmark

Når sommerens langtur skal planlegges, er det alltid en lang prosess hvor i landet jeg ender opp. Femundsmarka er kjent for de fleste, og hver eneste sommer er der massevis av folk som ønsker å prøve fiskelykken der. Ikke minst i år med tanke på pandemien, og at mange er på norgsferie. Jeg har selv hatt gleden av å besøke denne særegne nasjonalparken flere ganger, og vil ikke nøle med å anbefale en tur dit. Men det som kanskje færre er klar over, er at det finnes minst like spennende villmark ikke langt unna, som er betraktelig mindre besøkt. Her snakker vi om hemmelig villmark, så hemmelig at jeg velger å ikke avsløre det her. Jeg kan si så mye som at det ligger nord for Røros. Det gikk rykter om virkelig grov ørret der inne, et episenter for storørret, om det er lov å si i disse dager. Guttorm som er minst like fiskegal som meg, stilte som guide de første par dagene. Sekken ble pakket for ei lita uke og forventningene ble skrudd opp til nye høyder. Det var på tide å jakte grov ørret ...
8 kommentarer
Les videre »

På jakt etter storfisken i Femundsmarka

Vil vi klare å lure storfisken? 22.06.2013 - 04.07.2013 Endelig var dagen kommet. Sekkene var pakket, siste dag på jobben før ferien var fullført og alt var klart for å sette kursen mot Jonasvollen som skulle være utgangspunktet for vår to ukers tur i Femundsmarka. Da vi tidligere i år skulle bestemme hvor årets langtur skulle finne sted vurderte vi blant annet Lierne, Tafjordfella og Finnmark. Valget falt til slutt på Femundsmarka. Vi hadde hørt om både positive og negative opplevelser fra andre som hadde vært på tur her, uttalelser som "alt for mye folk etter Monsen var der", "mye søppel" hadde vi hørt flere ganger. Vi ønsket å finne ut om hvordan vår opplevelse av dette området ville bli og valget ble gjort. Det hjalp også med "røverhistorier" om fangst av stor ørret og røye. Dessuten fristet det å utforske mer av Femundsmarka etter vi var på padletur i Rogen-området i 2011 og var bare en snarvisitt over på norsk side.
15 kommentarer
Les videre »

Revansje i Lesjafjella!

Jeg kunne kjenne hjerte hamre i brystet, adrenalinet strømmet gjennom kroppen og hendene begynte å skjelve. Bremsa på snella hylte, fiskestanga stod i ei stram bue, og langt der ute kunne jeg se en kilosørret kjempe for livet. Det føltes nesten som at tiden stod stille. Akkurat der og da var det ingenting annet, alt av tanker og bekymringer var som blåst bort. I denne bobla jeg befant meg i her og nå, var det kun meg og den ørreten som eksisterte. Der stod jeg langt inne i Reinheimen nasjonalpark, og etter hundrevis av resultatløse kast, var det endelig fast fisk i enden av snøret. Nå var det bare den berømte landingen som stod igjen. Men først, la oss gå tilbake noen måneder og ta det hele fra der det begynte. Som tidligere fortalt ble vinterturen i Lesjafjella avbrutt før den egentlig var skikkelig i gang. Det var en rimelig slagen kar som måtte snu etter bare noen få kilometer oppover Asbjørnsdalen, og som et såkalt plaster på såret la jeg meg til i furuskogen ikke langt unna sti...
3 kommentarer
Les videre »