Gå til hovedinnhold

Isfiskehelg med bålforbud.

Ny helg med isfiske.

Sist helg fikk vi vår isfiskedebut. Det ga mersmak og det var lett å svare ja til invitasjonen fra Jarle på fredagen om ei ny natt på selet og med påfølgende isfiske dagen etter. Det ble en fin dag på isen med nesten sommertemperatur og bitevillig ørret. Eller bitevillig er kanskje å ta i en smule, den samlede fangsten ble på hele to ørreter. Uansett, den gode trenden fortsatte og det ble en fortreffelig dag på isen.

Forventningene stiger. 

Litt grubling og en kaffekopp.

Mormyshka med rød og hvit maggot blir senket i hullet.

Så satt den.

Jarle er fornøyd med fangsten.

På søndagen bestemte jeg og Kathrine for å prøve noen av de små vanna i den nære naturen vi har her i Brusdalen. Vi brukte vel ca 45 min på å komme oss dit vi ønsket, det er absolutt overkommelig. Her ligger det en del småvann og vi er vel usikker på om det finnes fisk her i det hele tatt. En av gamlekara her i Brusdalen snakket om at det skulle finnes ørret her før, men at en eller annen smart fyr bestemte seg for å tømme vanna for fisk med hjelp av dynamitt. Fin type.

Herlig dag i nær natur.

Her skulle det fiskes.

Da vi kom opp ble det hugd tre hull i isen og pilkestikkene ble plassert ut. Det ble dårlig med fangst, men her skal vi prøve igjen. Vi rakk ikke over alle vanna og vi har fortsatt den naive troen på at dynamitt-karen ikke har klart å ta knekken på all fisken her. Naturen her er faktisk veldig fin og vi trives virkelig opp i skogene her. Når vi kommer tilbake håper vi at bålforbudet som er gjeldende på sunnmøre på grunn av tørke er opphevet, men da må det komme en del nedbør først. Ei bålnatt her er absolutt noe som frister. Kanskje fisken vil bite da?

Håper vi snart får kjøpt et isbor. 

Ikke noe napp her.

En liten "topptur" mens pilkestikkene får ligge i ro.

På toppen.

Hvilke topper ser vi her?

Kathrine er ivrig på å sjekke om fisken har bitt på kroken.

Isdans.

Man trenger ikke reise langt for å oppleve vakker natur.

Her skal vi prøve lykken om ikke lenge.

Tørr natur, vi gleder oss til vi endelig kan fyre bål.

De som savner å fyre bål like mye som oss kan ta en titt på Tursiden, her har Jan Erik vært så snill å lagt ut herlige bålbilder som kan dempe de verste bålabstinensene. Det hjalp for oss.

Takk for turen.

Kommentarer

  1. Malin Jacob9. februar 2014 kl. 22:24

    Wow, for en flott blogg! Veldig fine bilder.
    Inspirerende lesning. Gleder meg til å lese mer.
    God tur videre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Anders9. februar 2014 kl. 23:10

      Takk for fine ord. God tur til deg også og husk å skriv om det:)

      Slett
  2. Jan Erik9. februar 2014 kl. 23:27

    Fine tur Anders.

    En merkelig vinter i år, men isfiske er vel en trøst når snøen mangler. Har aldri prøvd selv, men begynner å bli fristet nå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Anders10. februar 2014 kl. 11:22

      Vinteren i år er ikke til å bli klok på. Heldigvis er isen fortsatt trygg, isfiske anbefales.

      Slett
  3. moroglillemann10. februar 2014 kl. 22:53

    Koselig innlegg :)) Jarle har visst taket på dette med isfiske ja. Skal bestille meg en time sporenspleks! Kjøpe inn utstyr først kanskje?? Dokke frister virkelig til å prøve isfisket i allefall ;) Og nærområdet, utrulig flott natur! Sånn man blir turglad av å sjå på bilda.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Grov ørret i hemmelig villmark

Når sommerens langtur skal planlegges, er det alltid en lang prosess hvor i landet jeg ender opp. Femundsmarka er kjent for de fleste, og hver eneste sommer er der massevis av folk som ønsker å prøve fiskelykken der. Ikke minst i år med tanke på pandemien, og at mange er på norgsferie. Jeg har selv hatt gleden av å besøke denne særegne nasjonalparken flere ganger, og vil ikke nøle med å anbefale en tur dit. Men det som kanskje færre er klar over, er at det finnes minst like spennende villmark ikke langt unna, som er betraktelig mindre besøkt. Her snakker vi om hemmelig villmark, så hemmelig at jeg velger å ikke avsløre det her. Jeg kan si så mye som at det ligger nord for Røros. Det gikk rykter om virkelig grov ørret der inne, et episenter for storørret, om det er lov å si i disse dager. Guttorm som er minst like fiskegal som meg, stilte som guide de første par dagene. Sekken ble pakket for ei lita uke og forventningene ble skrudd opp til nye høyder. Det var på tide å jakte grov ørret ...
8 kommentarer
Les videre »

Veien fra sofagris til sjøørret

I drøye fem år har jeg vært på jakt etter sjøørreten på Sunnmøre, å kalle det en suksess er å ta en smule i. Dette handler såklart ikke om fiskeren, men at jeg har hatt store problemer med å finne de virkelig gode spotsa. Det som viste seg tidlig var at taushetsplikten står sterkt blant sjøørretfiksere, og jeg har slitt med å få rista ut noe juicy informasjon fra den gjengen der. Dermed har det blitt mye prøving og feiling, og som seg hør og bør, lite fangst. Denne vinteren har jeg vært en vaskekte sofagris, og det har blitt lite tur. Jeg skjønte det hadde gått for langt når jeg ble rørt til tårer av bromancen til Pølsa og OnklP på 71 grader nord, noe måtte gjøres. Etter litt kommunikasjon på sosial medier med en dedikert sjøørretfisker fikk jeg noen gode tips til hvor jeg burde ta turen, men måtte sverge på tro, ære og alt mulig anna at taushetsplikten måtte holdes. Tørr ikke tenke på hva konsekvensene blir om den brytes. Som et lite takk kunne jeg dele noen gode tips på fjellvatn so...
1 kommentar
Les videre »

Revansje i Lesjafjella!

Jeg kunne kjenne hjerte hamre i brystet, adrenalinet strømmet gjennom kroppen og hendene begynte å skjelve. Bremsa på snella hylte, fiskestanga stod i ei stram bue, og langt der ute kunne jeg se en kilosørret kjempe for livet. Det føltes nesten som at tiden stod stille. Akkurat der og da var det ingenting annet, alt av tanker og bekymringer var som blåst bort. I denne bobla jeg befant meg i her og nå, var det kun meg og den ørreten som eksisterte. Der stod jeg langt inne i Reinheimen nasjonalpark, og etter hundrevis av resultatløse kast, var det endelig fast fisk i enden av snøret. Nå var det bare den berømte landingen som stod igjen. Men først, la oss gå tilbake noen måneder og ta det hele fra der det begynte. Som tidligere fortalt ble vinterturen i Lesjafjella avbrutt før den egentlig var skikkelig i gang. Det var en rimelig slagen kar som måtte snu etter bare noen få kilometer oppover Asbjørnsdalen, og som et såkalt plaster på såret la jeg meg til i furuskogen ikke langt unna sti...
3 kommentarer
Les videre »