Gå til hovedinnhold

Endelig sjøørret - på en måte da.

Det var meldt kjempevær til helgen og det måtte bare bli en ny tur. Etter den flotte, men fiskemessig bedrøvelig turen til Smøla, var det liten tvil om at sjøørreten fortsatt fristet. Etter å ha delt mine sorger til Jarle om elendig fiske så langt i vinter, lanserte han et forslag. Han fortalte om et flott område i Hundeidvik som absolutt skulle være verdt et besøk. Ikke nok med det. Han hadde selv observert sjøørret der. Til og med stor sjøørret. Med andre ord, førstehånds informasjon av beste sort. Det hørtes nesten for godt ut til å være sant.
Det måtte bli en tur dit.

Her skulle det være muligheter for fin fisk.

Værmeldingen viste seg å treffe "spot on", skulle nesten tro det var sommer. Det var ikke lange biten å gå før teltet kunne slås opp. Eller telt er kanskje å overdrive. For anlednigen hadde jeg godt til innkjøp av en slags gapahuk med navn Backpacker 1, en lett og tilsynelatende praktisk sak som passet perfekt til en slik type tur. Prisen på 299 kr var ikke avskrekkende, til og med for en sunnmøring.

Ny kåk.

Etter leiren var etablert ble det som seg hør og bør opp til flere kaffikopper. Slagplanen om hvordan fisken skulle lures ble gjennomgått til det kjedsommelige, og etterhvert kunne første kast bli tatt. Undertegnede startet bra. En liten lyr ble landet, uten at jubelen stod i taket av den grunn. Lyr kunne være lyr, det var sjøørret som gjaldt. Ut på ettermiddagen bevegde vi oss et stykke bortover langs sjøkanten. Kast etter kast ble gjort, men ingen fisk. En nysgjerrig oter kom svømmende og fikk raskt skylden for å skremme vekk fisken. Den var bare to meter unna da den fikk øye på oss. Jeg rakk akkurat å knipse et par bilder før den stakk av.
Kort tid etter kunne Jarle melde om at han hadde fisk på kroken, og jaggu var det en sjøørret han dro opp av vannet. Ikke værst. Ikke den største, men sjøørret var det. Ca 300 gram. Dette gjorde trua skyhøy og nye kast ble gjort. Men som så mange ganger før, ingenting. Jarle var i det solidariske hjørne og var flink til og presisere at det ikke var så nøye hvem som fikk fisken. Det var ikke han som fikk ørreten, men vi. Tja, må ærlig innrømme at jeg gjerne skulle fått en selv, men sånn ble det ikke. Når kvelden kom ble bålet fyrt opp og resten av kvelden gikk med på god mat og drikke. Det ble en krystallklar stjernehimmel og vi fikk til og med oss litt nordlys. Man trenger ikke å reise langt for å oppleve flott natur.

Viktig med kaffi før fiskeriet kan starte.
Feil fisk.
Det speides.
Dette var ikke vakringer etter fisk. Desverre.
Så dukket det opp en oter.
På det nærmeste var han to meter fra oss.
Så satt den.
Den var godt under minstemålet og fikk svømme videre.
Lite sjøørret på meg.
Kvelden nærmer seg og vi trekker oss tilbake til leiren.
Gapahuken gjorde jobben.
Det ble en flott kveld.
Enda en lyr.
Bålkos.

Det ble en kjølig natt og når jeg våknet lå det et tydelig rimlag på bakken. Men med en solid sovepose og beskyttelsen fra gapahuken ble det ei behagelig natt. Det ble en rolig start på dagen som etterhvert ble avbrutt at det kom en del andre mennesker. Tydelig et populært område å besøke dette. Vi pakket sammen sakene og fisket noen timer til før vi ga oss.

Det var kaldt før solen kom.
Noen som var på utkikk etter en matbit.
Sommerstemning.
Ny lettvektskjele har kommet i hus.
Et siste desperat forsøk før vi tok turen hjemover.

Det ble virkelig en flott tur dette, og nok en gang ble det bekreftet at man ikke trenger å reise langt for å oppleve fin natur. Når det hele toppet seg med at Jarle, eller vi da, fikk sjøørret var det ingen grunn til å klage. Det frister med nye turer til sjøen. Vi får håpe at fisket blir bedre utover sesongen. Uansett er det herlig og kjenne at sommeren er på veg, og at fjellfisket snart kan begynne. En tur til Femundsmarka er under planlegging. Men først må jeg klare å lure en forbanna sjøørret. Det er vel ikke for kravstort?

Kommentarer

  1. Sjøturer er fint det... Men er ikke så enkelt med den sjøørreten alltid. Det er vel det som gjør den så spennende og. Flotte bilder

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Grov ørret i hemmelig villmark

Når sommerens langtur skal planlegges, er det alltid en lang prosess hvor i landet jeg ender opp. Femundsmarka er kjent for de fleste, og hver eneste sommer er der massevis av folk som ønsker å prøve fiskelykken der. Ikke minst i år med tanke på pandemien, og at mange er på norgsferie. Jeg har selv hatt gleden av å besøke denne særegne nasjonalparken flere ganger, og vil ikke nøle med å anbefale en tur dit. Men det som kanskje færre er klar over, er at det finnes minst like spennende villmark ikke langt unna, som er betraktelig mindre besøkt. Her snakker vi om hemmelig villmark, så hemmelig at jeg velger å ikke avsløre det her. Jeg kan si så mye som at det ligger nord for Røros. Det gikk rykter om virkelig grov ørret der inne, et episenter for storørret, om det er lov å si i disse dager. Guttorm som er minst like fiskegal som meg, stilte som guide de første par dagene. Sekken ble pakket for ei lita uke og forventningene ble skrudd opp til nye høyder. Det var på tide å jakte grov ørret ...

På jakt etter storfisken i Femundsmarka

Vil vi klare å lure storfisken? 22.06.2013 - 04.07.2013 Endelig var dagen kommet. Sekkene var pakket, siste dag på jobben før ferien var fullført og alt var klart for å sette kursen mot Jonasvollen som skulle være utgangspunktet for vår to ukers tur i Femundsmarka. Da vi tidligere i år skulle bestemme hvor årets langtur skulle finne sted vurderte vi blant annet Lierne, Tafjordfella og Finnmark. Valget falt til slutt på Femundsmarka. Vi hadde hørt om både positive og negative opplevelser fra andre som hadde vært på tur her, uttalelser som "alt for mye folk etter Monsen var der", "mye søppel" hadde vi hørt flere ganger. Vi ønsket å finne ut om hvordan vår opplevelse av dette området ville bli og valget ble gjort. Det hjalp også med "røverhistorier" om fangst av stor ørret og røye. Dessuten fristet det å utforske mer av Femundsmarka etter vi var på padletur i Rogen-området i 2011 og var bare en snarvisitt over på norsk side.

Eit siste kast før me gjev oss...

Forfattar: Bjarte Folkestad Underteikna og Anders hadde oss ein særs gilde tur til Slufsane den 10.09.2022 til 11.09.2022. Me starta tidleg laurdag og la i veg frå høvesvis Volda og Flisnes. Stor var gjensynsgleda då me møttest på Muri kjøpesenter. Det meste av handlinga var gjort på førehand, så det einaste som stod att var å kjøpe seg litt mat på Sylteormen bakeri før me køyrte i lag opp til Fettevikane. Veret var stort sett opplett og sol denne dagen, men det var ein kald trekk som hadde ein nordaustleg retning. Me traska den lange, og litt keisame vegen fram til der elva kryssa stien og me skulle vende nasa oppover mot Slufsane. Før denne turen hadde me drøfta kor vidt me skulle gå Langmannsdalen eller den bratte råsa frå Smalnesreset. Underteikna har gått Smalnesreset opp ein gong, men ikkje ned igjen. Det var for å seie mildt, helvetta bratt, og det freista ikkje til gjentaking med full oppakkning. Så me vart samde om å gå den lange omvegen (jamvel om Anders kanskje helst vil...