Gå til hovedinnhold

Vårfiske på Godøyfjellet

Etter en lang vinter er det godt at sommeren er i gang og at vi endelig kan begynne med årets fiske. Her på Sunnmøre er det fortsatt is på de fleste vatna som ligger i høyden, derfor har det blitt et par turer til Alnesvatnet på Godøyfjellet.
Alnesvatnet har tidligere vært kjent for god kultivering og fin fisk, om det fortsatt er like bra er vel tvilsomt, men absolutt verdt å ta turen hit.
Etter to dagsturer i strålende sol og nesten skyfri himmel ble resultatet fire ørreter, den største på ca 0,4 kg. Med andre ord en helt grei start på årets fiskesesong. Husk fiskekort!

Alnes
Måtte ta en liten pause for å nyte utsikten.
Alnesvatnet
Det er fint på Godøyfjellet.
Kaffepause.
Landing av ørret.
Ikke av de feiteste.

Litt dårlig kvalitet på bildene siden noen er tatt med mobiltelefonen. Brukte programmet Blogsy på Ipad'n til å lage dette innlegget, er ikke helt fornøyd så får se om dette blir brukt noe mer.

Kommentarer

  1. Flott rapport! Det er deilig å få første ørreten for sesongen. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Bjarne. Har ventet lenge på den ørreten. Håper det ikke var den siste.

      Slett
  2. Har sett at det er fiskekort til salgs når vi har gått tur der, men noken kviskra meg i øret at det var lite fisk der. Ser no her at der er fisk! :))

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Grov ørret i hemmelig villmark

Når sommerens langtur skal planlegges, er det alltid en lang prosess hvor i landet jeg ender opp. Femundsmarka er kjent for de fleste, og hver eneste sommer er der massevis av folk som ønsker å prøve fiskelykken der. Ikke minst i år med tanke på pandemien, og at mange er på norgsferie. Jeg har selv hatt gleden av å besøke denne særegne nasjonalparken flere ganger, og vil ikke nøle med å anbefale en tur dit. Men det som kanskje færre er klar over, er at det finnes minst like spennende villmark ikke langt unna, som er betraktelig mindre besøkt. Her snakker vi om hemmelig villmark, så hemmelig at jeg velger å ikke avsløre det her. Jeg kan si så mye som at det ligger nord for Røros. Det gikk rykter om virkelig grov ørret der inne, et episenter for storørret, om det er lov å si i disse dager. Guttorm som er minst like fiskegal som meg, stilte som guide de første par dagene. Sekken ble pakket for ei lita uke og forventningene ble skrudd opp til nye høyder. Det var på tide å jakte grov ørret ...

På jakt etter storfisken i Femundsmarka

Vil vi klare å lure storfisken? 22.06.2013 - 04.07.2013 Endelig var dagen kommet. Sekkene var pakket, siste dag på jobben før ferien var fullført og alt var klart for å sette kursen mot Jonasvollen som skulle være utgangspunktet for vår to ukers tur i Femundsmarka. Da vi tidligere i år skulle bestemme hvor årets langtur skulle finne sted vurderte vi blant annet Lierne, Tafjordfella og Finnmark. Valget falt til slutt på Femundsmarka. Vi hadde hørt om både positive og negative opplevelser fra andre som hadde vært på tur her, uttalelser som "alt for mye folk etter Monsen var der", "mye søppel" hadde vi hørt flere ganger. Vi ønsket å finne ut om hvordan vår opplevelse av dette området ville bli og valget ble gjort. Det hjalp også med "røverhistorier" om fangst av stor ørret og røye. Dessuten fristet det å utforske mer av Femundsmarka etter vi var på padletur i Rogen-området i 2011 og var bare en snarvisitt over på norsk side.

Revansje i Lesjafjella!

Jeg kunne kjenne hjerte hamre i brystet, adrenalinet strømmet gjennom kroppen og hendene begynte å skjelve. Bremsa på snella hylte, fiskestanga stod i ei stram bue, og langt der ute kunne jeg se en kilosørret kjempe for livet. Det føltes nesten som at tiden stod stille. Akkurat der og da var det ingenting annet, alt av tanker og bekymringer var som blåst bort. I denne bobla jeg befant meg i her og nå, var det kun meg og den ørreten som eksisterte. Der stod jeg langt inne i Reinheimen nasjonalpark, og etter hundrevis av resultatløse kast, var det endelig fast fisk i enden av snøret. Nå var det bare den berømte landingen som stod igjen. Men først, la oss gå tilbake noen måneder og ta det hele fra der det begynte. Som tidligere fortalt ble vinterturen i Lesjafjella avbrutt før den egentlig var skikkelig i gang. Det var en rimelig slagen kar som måtte snu etter bare noen få kilometer oppover Asbjørnsdalen, og som et såkalt plaster på såret la jeg meg til i furuskogen ikke langt unna sti...