Nordkalotten 2014. Slik ser vårt eventyr ut.... Så langt.

Endelig er det snart klart for en ny sommer på Nordkalotten.

Da nærmer endelig årets store eventyr seg. Som vi tidligere har nevnt på bloggen reiser vi nordover, nærmer sagt til Finnmark i begynnelsen av mai. Her skal vi gjennomføre fire "langturer" i løpet av ca fire måneder. Siste arbeidsdag er ferdig og nå har vi permisjon til første oktober, vi føler en blanding av glede, spenning og litt bekymring.

Etter x antall timer med studering av kart, kontakt med andre friluftsfolk som er kjent i områdene, "knallharde" interne diskusjoner og mye grubling er planen endelig klar. Eller nesten klar, det vil si så klar planen for et slikt opplegg kan bli. Uforutsette ting kan skje og vi er innstilt på å måtte justere på opplegget undervegs. Om det skulle skje er det for så vidt helt greit, det er jo litt av spenningen. Når jeg sier uforutsette ting mener jeg ikke nødvendigvis litt alvorlige hendelser som at noen kan skade seg eller lignende, men heller at vi ikke gidder å gå så lang som planlagt, kanskje vi bestemmer oss for å ta turen i et annet område enn planlagt eller at vi tvinges til å søke tilbake til sivilisasjonen litt tidligere enn planlagt for fiskelykken ikke slo til og vi går tom for mat. Time will show, som det heter.

Kathrine håper på lettere sekk denne gangen.

Siden vi gjorde en tilsvarende tur i 2012 liker vi å tro at vi har tatt med oss en del erfaringer som kan gjøre opplevelsen enda bedre denne gangen, om ikke annet så blir det en del lettere sekker enn sist, det er ryggene våre veldig glad for. En del av utstyret som vi brukte lite sist blir lagt igjen, det kan virke som det er en voksende gramjeger i meg, en skremmende følelse som jeg håper ikke vil eskalere. Å være gramjeger kan være en evig forbannelse som er vanskelig å bryte ut av har jeg hørt, la oss håpe det ikke skjer.

Forehåndsregler i bjørneland. 

Den første turen starter ca 15 mai i Pasvikdalen. Vi legger opp til at turen vil vare ca tre uker. Vi går fra Vaggetem nordover langs grensen til Finland og ser hvor langt vi kommer. Siden vi allerede har utforsket Øvre Pasvik nasjonalpark blir denne turen lagt utenfor parken og vi gleder oss til å utforske de mystiske skogene i Pasvikdalen. Vi håper sommeren kommer tidlig slik at vi kan bevege oss til fots på barmark. Fisking blir nok ikke en hovedprioritet på denne turen siden det er store sjanser for at det fleste av vanna er islagt på denne tiden. Vi skal da bevege oss i "bjørnens rike" og kanskje vi er så heldige å få sett noen spor eller kloremerke etter bamsebrakar. Siden vi sjeldent klarer å holde kjeft når vi går på tur regner vi med at bjørnen vil holde god avstand når han hører bråket vårt. Det hadde hvertfall jeg gjort. Så noen nærkontakt av særlig grad er det vel tvilsomt at vi kan skryte av når vi kommer hjem.

Fra ca 15 juni skal skal Gallokvidda utforskes. Her har vi store forhåpninger til fisket, og vi gleder oss til å svinge haspelutstyret hver eneste dag på jakt etter storfisken her. Kanskje min store drøm om å slå Panneband-rekorden til Kathrine på 1,5 kg fra Femundsmarka blir virkelighet eller at mitt store mareritt slår til og Kathrine øker forspranget? Vi starter på finsk side i nærheten av Neiden og går mot Karlebotn, så får vi se om fiskelykken slår til.

Ca 15 Juli starter turen i Ruhkonborri og Dividalen nasjonalpark. Vi satser på å bruke kano gjennom Ruhkonborri før vi tar bena fatt og utforsker Dividalen. Vi har en nesten-avtale med Jan Erik, mannen med bloggen Tursiden, om at han skal slå følge på deler av turen. Dessuten ryktes det om losji og kald drikke på han sin "regning" i forkant av denne turen, et tilbud som er vanskelig å si nei til. Så da håper vi virkelig at han får muligheten til å bli med. Og så det ikke er tvil, vi er veldig spente på fisket på denne turen også. Jan Erik har lenge skrytt av storfisk tatt på Panther Martin, så her er forventningene høye.

Den offisielle Panneband-rekorden er på 1,5 kg.

Den siste turen blir fra midten av august. Her legger vi opp til et vaskekte kanoeventyr, målet er å krysse Øvre Anarjohka nasjonalpark med kano. Turen vil starte med en rimelig drøy bæring fra Kalmankaltio i Finland over til norsk side og sjøsette kanoen i elven, eller riktigere sagt bekken, som er begynnelsen av vassdraget som er ett av flere vassdrag vi skal følge gjennom parken. Selv om dette er en kanotur er vi forberedt på at store deler av turen vil bestå av en hel del bæring, linig og konstant våte sko. En tur som helt sikkert vil by på mye slit og hardt arbeid, men som samtidig gir oss muligheten til å utforske en av norges mest utilgjengelige nasjonalparker. Skål for det.

Slik ser sommeren vår ut. Så gjenstår det å se om alt går som planlagt eller om vi må justere undervegs. Målet er uansett å kose oss og nyte tilværelsen, ikke jage kilometer. Det er jo tross alt ferien vår, da skal man ta det rolig.