Gå til hovedinnhold

En liten oppdatering fra Nordkalotten. Mobilblogg.

Hallaien! Tenkte jeg skulle skrive en liten oppdatering fra vårt eventyr i nord. Dette blir gjort med iphon-en så det er litt makkete og det blir ikke alt for mye vi gidder å skrive nå.

Den første turen var i Pasvikdalen. En meget grei kar med navn Helge hadde ordnet slik at vi kunne parkere bilen vår ved nasjonalparksenteret i Svanvik, der turen skulle ende. Ikke nok med det, han kjørte oss like godt videre til Vaggetem der vi skulle starte. Tusen takk til han og hans fru, jeg blir helt ordløs av slike mennesker som er så snille og behjelplige. 

Turen fra Vaggetem til Ellenkoia ble en tung etappe, det var fortsatt mye snø og vi gikk til tider med snø godt over knehøyde. Da vi endelig kom til Ellenkoia ble vi der i tre dager for å vente på sommer og snøsmelting. 
Turen gikk videre nordover langs grensen med en liten tur innom et vann på Finsk side. Sommeren lot vente på seg og det var mye kaldt vær de to første ukene. Vi benyttet oss derfor av de åpene ødestuene i området. Veldig god standard og de hadde rikelig med ved, noe som kom godt med for to kalde vandrere. Dette er hytter som er helt gratis å bruke, noe som varmer hjerte til to sunnmøringer. 
Siste uken kom sommeren og vi fikk endelig brukt fiskeutstyret, fangst ble det også. 
Vi var på tur i 20 dager og vi storkoste oss fra dag en. Bjørn så vi ikke, men vi gikk på spor, bjørnebajs og kloremerke på tre. Det mest dramatiske vi opplevde var å bli "angrepet" av to fiskeørner (en smule overdrevet). Vi så ikke andre mennesker på hele turen, så vi følte oss ganske så alene i de dype skogene i Pasvik.

Nå befinner vi oss på Neiden fjellstue. Her blir vi et par dager til før vi setter kursen mot Gallokvidda. Der skal det fiskes ørret og vi håper på storfisk. 

Legger med noen bilder som er tatt med mobilen, ikke så veldig spennende dokumentering. But do not worry, det vil komme rikelig med bilder og tekst når vi får tilgang til en pc. Men det skjer nok ikke før vi er hjemme igjen. Skal se om jeg får blogget litt mer med telefonen etter Gallokturen.

Anders og Kathrine.

Vi har akkurat begynt turen og er glad for det.
Første leir, en snøfri liten oase ved et elveos. Det ble bålkos resten av kvelden.
Utsikt fra utedassen på Ellenkoia.
Leir ved Kolvatnet, snart skulle det begynne å regne.
Herlig leir ved lille Røyrvatnet. Her fikk vi fin abbor.

Kommentarer

  1. Ser ut som dere har det bra :-) Her hjemme har vi fått smake på sommeren siste uka, og hatt over 20 grader ;-) Kjekt å følge med - god tur videre!

    SvarSlett
  2. Ja, ja.. dere slapp iallefall myggen da - selv om dyp snø ikke er det man ønsker seg på tur. God tur videre!

    SvarSlett
  3. 2stk eventyrere! Kjekt å få vite litt da, og heller glede oss til dei skikkelige innlegga kjem seinere ;) God tur videre, og håper dokke får en fantastisk tur videre!! :-D

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

På jakt etter storfisken i Femundsmarka

Vil vi klare å lure storfisken? 22.06.2013 - 04.07.2013 Endelig var dagen kommet. Sekkene var pakket, siste dag på jobben før ferien var fullført og alt var klart for å sette kursen mot Jonasvollen som skulle være utgangspunktet for vår to ukers tur i Femundsmarka. Da vi tidligere i år skulle bestemme hvor årets langtur skulle finne sted vurderte vi blant annet Lierne, Tafjordfella og Finnmark. Valget falt til slutt på Femundsmarka. Vi hadde hørt om både positive og negative opplevelser fra andre som hadde vært på tur her, uttalelser som "alt for mye folk etter Monsen var der", "mye søppel" hadde vi hørt flere ganger. Vi ønsket å finne ut om hvordan vår opplevelse av dette området ville bli og valget ble gjort. Det hjalp også med "røverhistorier" om fangst av stor ørret og røye. Dessuten fristet det å utforske mer av Femundsmarka etter vi var på padletur i Rogen-området i 2011 og var bare en snarvisitt over på norsk side.

Grov ørret i hemmelig villmark

Når sommerens langtur skal planlegges, er det alltid en lang prosess hvor i landet jeg ender opp. Femundsmarka er kjent for de fleste, og hver eneste sommer er der massevis av folk som ønsker å prøve fiskelykken der. Ikke minst i år med tanke på pandemien, og at mange er på norgsferie. Jeg har selv hatt gleden av å besøke denne særegne nasjonalparken flere ganger, og vil ikke nøle med å anbefale en tur dit. Men det som kanskje færre er klar over, er at det finnes minst like spennende villmark ikke langt unna, som er betraktelig mindre besøkt. Her snakker vi om hemmelig villmark, så hemmelig at jeg velger å ikke avsløre det her. Jeg kan si så mye som at det ligger nord for Røros. Det gikk rykter om virkelig grov ørret der inne, et episenter for storørret, om det er lov å si i disse dager. Guttorm som er minst like fiskegal som meg, stilte som guide de første par dagene. Sekken ble pakket for ei lita uke og forventningene ble skrudd opp til nye høyder. Det var på tide å jakte grov ørret ...

Eit siste kast før me gjev oss...

Forfattar: Bjarte Folkestad Underteikna og Anders hadde oss ein særs gilde tur til Slufsane den 10.09.2022 til 11.09.2022. Me starta tidleg laurdag og la i veg frå høvesvis Volda og Flisnes. Stor var gjensynsgleda då me møttest på Muri kjøpesenter. Det meste av handlinga var gjort på førehand, så det einaste som stod att var å kjøpe seg litt mat på Sylteormen bakeri før me køyrte i lag opp til Fettevikane. Veret var stort sett opplett og sol denne dagen, men det var ein kald trekk som hadde ein nordaustleg retning. Me traska den lange, og litt keisame vegen fram til der elva kryssa stien og me skulle vende nasa oppover mot Slufsane. Før denne turen hadde me drøfta kor vidt me skulle gå Langmannsdalen eller den bratte råsa frå Smalnesreset. Underteikna har gått Smalnesreset opp ein gong, men ikkje ned igjen. Det var for å seie mildt, helvetta bratt, og det freista ikkje til gjentaking med full oppakkning. Så me vart samde om å gå den lange omvegen (jamvel om Anders kanskje helst vil...