Gå til hovedinnhold

Tilbake fra "vintertur" på Gallokvidda. Mobilblogg.

Da var turen på Gallokvidda ferdig. Det har vært kaldt og været har til tider minnet mest om vinter. Det ble noen dager i teltet, mens nordavinden blåste kraftig og haglbyger slo mot teltduken. Tross dette har fisket vært bra og det har blitt mange ørretmiddager. Spesielt langs Gallokvassdraget var fisken bitevillig. De store ruggene uteble, men kilosgrensa ble brutt. Mye av fisken lå på mellon 0,5 til 0,8 kg, kan vel ikke klage da. 

Etterhvert bevegde vi oss inn på Enarestien og fulgte den helt til Karlebotn. Når vi kom litt høyere i terrenget ble tatt mest røye, og været ble om mulig enda kaldere.

Alt i alt er vi fornøyd og vi er helt overbevist om at hit skal vi tilbake ved en annen anledning, men da blir turen tatt litt senere på sommeren. 

Nå er vi i Karasjok og skal ta det piano her noen dager før vi setter kursen not Dividalen nasjonalpark.

Ble ikke tatt mange bildene med mobilen på denne turen, men legger ved to bilder som jeg håper kan bidra til å pirre fiskefeberen til de som leser dette. 




Nå satser vi på sol og sommer fremover!

Kommentarer

  1. Kjekt å høre at dere har det bra ;-)
    Ella lurer på om dere bare spiser fisk? ;-)
    Her ser vi frem til ferie om ei ukes tid og Tyrkia, vi har det ikke så kaldt som dere, og ikke ligger vi i telt, eller Ella har hatt et par netter utpå plenen.
    Kos der videre, og legg gjerne ut flere bilder.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Birgit. Du får hilse til Ella å si at vi ikke kun spiser fisk på disse turene. Det blir en del Toroprodukt og Realturmat også. Ca hallparten av middagene består av fisk, varierer litt ut i fra hvor lei vi blir. Håper alt er bra med dere og kos dere på ferie.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

På jakt etter storfisken i Femundsmarka

Vil vi klare å lure storfisken? 22.06.2013 - 04.07.2013 Endelig var dagen kommet. Sekkene var pakket, siste dag på jobben før ferien var fullført og alt var klart for å sette kursen mot Jonasvollen som skulle være utgangspunktet for vår to ukers tur i Femundsmarka. Da vi tidligere i år skulle bestemme hvor årets langtur skulle finne sted vurderte vi blant annet Lierne, Tafjordfella og Finnmark. Valget falt til slutt på Femundsmarka. Vi hadde hørt om både positive og negative opplevelser fra andre som hadde vært på tur her, uttalelser som "alt for mye folk etter Monsen var der", "mye søppel" hadde vi hørt flere ganger. Vi ønsket å finne ut om hvordan vår opplevelse av dette området ville bli og valget ble gjort. Det hjalp også med "røverhistorier" om fangst av stor ørret og røye. Dessuten fristet det å utforske mer av Femundsmarka etter vi var på padletur i Rogen-området i 2011 og var bare en snarvisitt over på norsk side.

Grov ørret i hemmelig villmark

Når sommerens langtur skal planlegges, er det alltid en lang prosess hvor i landet jeg ender opp. Femundsmarka er kjent for de fleste, og hver eneste sommer er der massevis av folk som ønsker å prøve fiskelykken der. Ikke minst i år med tanke på pandemien, og at mange er på norgsferie. Jeg har selv hatt gleden av å besøke denne særegne nasjonalparken flere ganger, og vil ikke nøle med å anbefale en tur dit. Men det som kanskje færre er klar over, er at det finnes minst like spennende villmark ikke langt unna, som er betraktelig mindre besøkt. Her snakker vi om hemmelig villmark, så hemmelig at jeg velger å ikke avsløre det her. Jeg kan si så mye som at det ligger nord for Røros. Det gikk rykter om virkelig grov ørret der inne, et episenter for storørret, om det er lov å si i disse dager. Guttorm som er minst like fiskegal som meg, stilte som guide de første par dagene. Sekken ble pakket for ei lita uke og forventningene ble skrudd opp til nye høyder. Det var på tide å jakte grov ørret ...

Eit siste kast før me gjev oss...

Forfattar: Bjarte Folkestad Underteikna og Anders hadde oss ein særs gilde tur til Slufsane den 10.09.2022 til 11.09.2022. Me starta tidleg laurdag og la i veg frå høvesvis Volda og Flisnes. Stor var gjensynsgleda då me møttest på Muri kjøpesenter. Det meste av handlinga var gjort på førehand, så det einaste som stod att var å kjøpe seg litt mat på Sylteormen bakeri før me køyrte i lag opp til Fettevikane. Veret var stort sett opplett og sol denne dagen, men det var ein kald trekk som hadde ein nordaustleg retning. Me traska den lange, og litt keisame vegen fram til der elva kryssa stien og me skulle vende nasa oppover mot Slufsane. Før denne turen hadde me drøfta kor vidt me skulle gå Langmannsdalen eller den bratte råsa frå Smalnesreset. Underteikna har gått Smalnesreset opp ein gong, men ikkje ned igjen. Det var for å seie mildt, helvetta bratt, og det freista ikkje til gjentaking med full oppakkning. Så me vart samde om å gå den lange omvegen (jamvel om Anders kanskje helst vil...