Gå til hovedinnhold

200 døgn på Nordkalotten

Grovt regnet ligger vi på ca 200 døgn på Nordkalotten siden 2012. Det har blitt noen turer og inntrykkene er mange. Det er ikke lett å finne de riktige ordene for å beskrive alle opplevelsene og minnene vi sitter igjen med. Men vi har prøvd etter beste evne å beskrive turene på denne bloggen.

Det hele startet sommeren 2010, vi ønsket å oppleve naturen og være i villmarka over lengre tid. Planen ble at i mai 2012 skulle vi slutte jobbene våre, og være på tur mai, juni, juli og august. Etterhvert bestemte vi oss for fire turer vi skulle gjøre. 

Når dette var spikret begynte vi å kjøpe inn kart og finne aktuelle ruter på de nevnte områder. Rutene ble ikke planlagt for nøye siden vi ønsket at turene skulle bli litt til mens vi gikk, kjedelig med for faste rammer. Vi fikk også mye hjelp fra personer som var kjent i disse områdene, spesielt flere av medlemmene på Fjellforum var behjelpelige, og kom med gode råd som kom godt med. Takk for det. Sommeren 2012 dro vi på en padletur til Rogen naturreservat og Femundsmarka. En liten testtur. Her gikk alt strålende, og vi kunne ikke annet enn å glede oss til neste sommer. Etter to års venting kom endelig dagen. Vi hadde da sluttet jobbene våre, flyttet ut og sagt opp leiligheten. Nå var det oss og villmarka i fire måneder.

Trykk på tittel for å lese turrapport:





Når sommeren 2012 var historie, tok det ikke lang tid før vi begynte å savne tilbake til den ville og vakre naturen i den nordligste delen av vårt langstrakte land. Utforske, fiske hver eneste dag, spenningen og stillheten. Savnet ble rett og slett for stort, og nok en gang bestemte vi oss for en villmarksommer på Nordkalotten.

Etter en lang planleggingsprosess hadde vi skissert en fire, fem turer som skulle gjennomføres sommeren 2014. Vi tok permisjon fra jobben og gleden over eventyret som ventet var minst like stor denne gangen.

Trykk på tittel for å lese turrapporter:






Oppsummert kan vi si at dette har vært et eventyr fra første stund. For en natur det er der oppe. Det er helt umulig å kåre en favorittur. Skogene i Pasvik, de krystallklare vanna i Øvre Dividal nasjonalpark, og den endeløse Enaresjøen er noen av turene som gjorde sterkt inntrykk. Vi håper at alle som leser disse turrapportene får inspirasjon til å pakke sekken, og ta samme eller en helt annen tur. 

Det har selvsagt ikke bare vært fryd og gammen. Når man er så lenge på tur er det garantert at motgangen kommer, det skjedde oss også.  Men det som er så fint er at det er like garantert at motgang snur til medgang. Det slår aldri feil. Akkurat de kontrastene gjør turopplevelsen enda sterkere og bedre.

Så nå sitter vi her da, og tenker. Hva blir neste prosjekt? Det er ikke godt å si, blir vel noen år før vi har mulighet til å gjøre det samme igjen. Minnene er mange, det er bare å lukke øynene så er vi nesten tilbake, i de stille skogene, de store viddene og de fiskerike innsjøene. 
Nordkalotten har ikke sett de siste av oss. Garantert! 

Kommentarer

  1. Ja, hva blir neste store prosjekt?

    Takk for fine turhistorier. Det er bare å fortsette å drømme, og så vidt jeg kan lese har dere jo mye igjen i eget fylke også. Eller så er det jo bare noen timer med fly nordover. For et flott land :)

    SvarSlett
  2. Det gjelder å gripe om mulighetene om man har dem (og det har det virkelig gjort), noe som har blitt mange flotte turbeskrivelser for "publikumet" deres. Da er det bare å vente å se hva neste prosjekt blir!

    SvarSlett
  3. Takk for mange gode rapporter fra deres eventyr. Tror nok ikke dette var slutten... I så fall blir jeg meget overrasket. Men hva fremtiden bringer vet ingen. Og det er vel kanskje noe av det beste med det. Man vet aldri sikkert... Lykke til med hva som måtte komme deres vei. Og husk at de små helgeturene er ikke å forakte de heller...

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

På jakt etter storfisken i Femundsmarka

Vil vi klare å lure storfisken? 22.06.2013 - 04.07.2013 Endelig var dagen kommet. Sekkene var pakket, siste dag på jobben før ferien var fullført og alt var klart for å sette kursen mot Jonasvollen som skulle være utgangspunktet for vår to ukers tur i Femundsmarka. Da vi tidligere i år skulle bestemme hvor årets langtur skulle finne sted vurderte vi blant annet Lierne, Tafjordfella og Finnmark. Valget falt til slutt på Femundsmarka. Vi hadde hørt om både positive og negative opplevelser fra andre som hadde vært på tur her, uttalelser som "alt for mye folk etter Monsen var der", "mye søppel" hadde vi hørt flere ganger. Vi ønsket å finne ut om hvordan vår opplevelse av dette området ville bli og valget ble gjort. Det hjalp også med "røverhistorier" om fangst av stor ørret og røye. Dessuten fristet det å utforske mer av Femundsmarka etter vi var på padletur i Rogen-området i 2011 og var bare en snarvisitt over på norsk side.

Grov ørret i hemmelig villmark

Når sommerens langtur skal planlegges, er det alltid en lang prosess hvor i landet jeg ender opp. Femundsmarka er kjent for de fleste, og hver eneste sommer er der massevis av folk som ønsker å prøve fiskelykken der. Ikke minst i år med tanke på pandemien, og at mange er på norgsferie. Jeg har selv hatt gleden av å besøke denne særegne nasjonalparken flere ganger, og vil ikke nøle med å anbefale en tur dit. Men det som kanskje færre er klar over, er at det finnes minst like spennende villmark ikke langt unna, som er betraktelig mindre besøkt. Her snakker vi om hemmelig villmark, så hemmelig at jeg velger å ikke avsløre det her. Jeg kan si så mye som at det ligger nord for Røros. Det gikk rykter om virkelig grov ørret der inne, et episenter for storørret, om det er lov å si i disse dager. Guttorm som er minst like fiskegal som meg, stilte som guide de første par dagene. Sekken ble pakket for ei lita uke og forventningene ble skrudd opp til nye høyder. Det var på tide å jakte grov ørret ...

Eit siste kast før me gjev oss...

Forfattar: Bjarte Folkestad Underteikna og Anders hadde oss ein særs gilde tur til Slufsane den 10.09.2022 til 11.09.2022. Me starta tidleg laurdag og la i veg frå høvesvis Volda og Flisnes. Stor var gjensynsgleda då me møttest på Muri kjøpesenter. Det meste av handlinga var gjort på førehand, så det einaste som stod att var å kjøpe seg litt mat på Sylteormen bakeri før me køyrte i lag opp til Fettevikane. Veret var stort sett opplett og sol denne dagen, men det var ein kald trekk som hadde ein nordaustleg retning. Me traska den lange, og litt keisame vegen fram til der elva kryssa stien og me skulle vende nasa oppover mot Slufsane. Før denne turen hadde me drøfta kor vidt me skulle gå Langmannsdalen eller den bratte råsa frå Smalnesreset. Underteikna har gått Smalnesreset opp ein gong, men ikkje ned igjen. Det var for å seie mildt, helvetta bratt, og det freista ikkje til gjentaking med full oppakkning. Så me vart samde om å gå den lange omvegen (jamvel om Anders kanskje helst vil...