Gå til hovedinnhold

Endelig topptur til Auskaret


Det har ikke blitt mange toppturer så langt i vinter. For å være helt ærlig, har det ikke blitt noen. Derfor var det lett å takke ja til invitasjonen fra fatteren om å ta turen til Auskaret (1203 moh) i Sykkylven. En klassisk topp i disse trakter, og et populært turmål her på Sunnmøre. Jeg har ikke vært der før, nesten litt pinlig, men nå fikk jeg endelig muligheten.
Truger og brett ble pakket, og tre timer senere stod vi på toppen. Det var mange på tur her i dag, men det gjorde ingenting. Utsikten var fantastisk og nye topper ble pekt ut som fremtidige toppturmål. Tilslutt ble nedkjørselen selve rosinen i pølsa, som det heter. Ikke så mye pudder i dag. Men mer enn nok gode forhold til at vi begge var godt fornøyd.

Legger ved noen bilder. Alle er tatt med mobilen.

Dagens mål.
Det var mye folk på tur her i dag.
Pappa i godt driv.
Fjell har vi rikelig av her på Sunnmøre.
Vi nærmer oss toppen.
Majestetisk utsikt fra Auskaret.
Siste innspurt.
Godt fornøyd med egen innsats.
Her er det mange muligheter for neste topptur.
Fatteren gleder seg til nedkjørselen.
Slike dager er lett å like.
Så var vi klar.
Fine forhold.

Det gjorde godt å få årets første topptur unnagjort. Nå håper jeg at det blir flere utover vinteren. Der er hvertfall nok av fjell å ta av. Takk til pappsen for turen.

Kommentarer

  1. Cyborgaren Bjarte24. februar 2015 kl. 14:45

    Har du nokre tankar kring det å gå på truger kontra det å gå på eit splitboard?

    SvarSlett
    Svar
    1. Anders1. mars 2015 kl. 18:46

      Splitboard ser jo veldig bra ut. Men det koster mye. Truger er helt greit om mye billigere. Blir ikke splitboard på meg med det første, kan ikke forsvare den prisen med så få toppturer jeg tar i løpet av en vinter.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Grov ørret i hemmelig villmark

Når sommerens langtur skal planlegges, er det alltid en lang prosess hvor i landet jeg ender opp. Femundsmarka er kjent for de fleste, og hver eneste sommer er der massevis av folk som ønsker å prøve fiskelykken der. Ikke minst i år med tanke på pandemien, og at mange er på norgsferie. Jeg har selv hatt gleden av å besøke denne særegne nasjonalparken flere ganger, og vil ikke nøle med å anbefale en tur dit. Men det som kanskje færre er klar over, er at det finnes minst like spennende villmark ikke langt unna, som er betraktelig mindre besøkt. Her snakker vi om hemmelig villmark, så hemmelig at jeg velger å ikke avsløre det her. Jeg kan si så mye som at det ligger nord for Røros. Det gikk rykter om virkelig grov ørret der inne, et episenter for storørret, om det er lov å si i disse dager. Guttorm som er minst like fiskegal som meg, stilte som guide de første par dagene. Sekken ble pakket for ei lita uke og forventningene ble skrudd opp til nye høyder. Det var på tide å jakte grov ørret ...
8 kommentarer
Les videre »

På jakt etter storfisken i Femundsmarka

Vil vi klare å lure storfisken? 22.06.2013 - 04.07.2013 Endelig var dagen kommet. Sekkene var pakket, siste dag på jobben før ferien var fullført og alt var klart for å sette kursen mot Jonasvollen som skulle være utgangspunktet for vår to ukers tur i Femundsmarka. Da vi tidligere i år skulle bestemme hvor årets langtur skulle finne sted vurderte vi blant annet Lierne, Tafjordfella og Finnmark. Valget falt til slutt på Femundsmarka. Vi hadde hørt om både positive og negative opplevelser fra andre som hadde vært på tur her, uttalelser som "alt for mye folk etter Monsen var der", "mye søppel" hadde vi hørt flere ganger. Vi ønsket å finne ut om hvordan vår opplevelse av dette området ville bli og valget ble gjort. Det hjalp også med "røverhistorier" om fangst av stor ørret og røye. Dessuten fristet det å utforske mer av Femundsmarka etter vi var på padletur i Rogen-området i 2011 og var bare en snarvisitt over på norsk side.
15 kommentarer
Les videre »

Revansje i Lesjafjella!

Jeg kunne kjenne hjerte hamre i brystet, adrenalinet strømmet gjennom kroppen og hendene begynte å skjelve. Bremsa på snella hylte, fiskestanga stod i ei stram bue, og langt der ute kunne jeg se en kilosørret kjempe for livet. Det føltes nesten som at tiden stod stille. Akkurat der og da var det ingenting annet, alt av tanker og bekymringer var som blåst bort. I denne bobla jeg befant meg i her og nå, var det kun meg og den ørreten som eksisterte. Der stod jeg langt inne i Reinheimen nasjonalpark, og etter hundrevis av resultatløse kast, var det endelig fast fisk i enden av snøret. Nå var det bare den berømte landingen som stod igjen. Men først, la oss gå tilbake noen måneder og ta det hele fra der det begynte. Som tidligere fortalt ble vinterturen i Lesjafjella avbrutt før den egentlig var skikkelig i gang. Det var en rimelig slagen kar som måtte snu etter bare noen få kilometer oppover Asbjørnsdalen, og som et såkalt plaster på såret la jeg meg til i furuskogen ikke langt unna sti...
3 kommentarer
Les videre »