Gå til hovedinnhold

Tusen og en kast.

De siste ukene har det blitt en del dagsturer med kamera og fiskestang. Haspeluttsyret har blitt brukt både i ferskvann og i sjøen. Fisket har stort sett vært ganske bra, både (ferskvanns)ørreter og diverse saltvannsfisker har blitt landet. Men en ting har manglet, nemlig sjøørret. Og jaggu har jeg prøvd. All slags sluker og strategier har gitt dårlig resultat. Tusenvis av kast uten et eneste eksemplar av det som kalles "blink" oppe i nord. Men i går var det endelig min tur. En flott sjøørret akkurat over minstemålet lå sprellende i fjæra etter en ganske så beskjeden kamp. Nå kan jeg endelig si jeg har fått sjøørret i år. Så håper jeg på at større eksemplarer vil la seg lure i fremtiden.
Legger ved en noen bilder fra de siste ukers turer.

Årets første og sikkert siste sjøørret for min del.
Det har vært mange fine dager med sjøen.
En Knurr. Ikke akkurat det vi var ute etter.
Makrellen har begynt å bite igjen.
Kaffipause ved Svartløken.
Det har blitt en del Svartløk-ørreter så langt i sommer.
Spettmeis som samler inn mat til sine små. Hadde reir rett ved leiren.
Bålet venter på land mens vi tar noen siste kast fra kanoen.
Villmarksstemning ved Andestadvatnet.

Sommeren har latt vente på seg og vi har ikke akkurat vært bortskjemt med været. Oppe i fjella er det fortsatt mye snø, så jeg er veldig spent på når det blir fiskeklart der oppe. Det er ikke så mye annet å gjør enn å vente. Om bare ei uke drar vi til Femundsmarka, det blir bra. Det skal bli godt å komme tilbake til de krokete furuskogene. Lukten av tyri og bål. Og ikke minst vakende, og forhåpentligvis bitende fisk. God tur til oss.

Kommentarer

  1. God tur ja, og kanskje vi ses! ... og grattis sø! :)

    SvarSlett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  3. Fantastisk å følge turene deres. Dere formidler virkelig ekte turglede.
    Gi knurren en sjangse. Det er en virkelig god matfisk.
    Mvh
    Frode Granli

    SvarSlett
  4. Mange flotte bilder i denne bloggen - liker!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Grov ørret i hemmelig villmark

Når sommerens langtur skal planlegges, er det alltid en lang prosess hvor i landet jeg ender opp. Femundsmarka er kjent for de fleste, og hver eneste sommer er der massevis av folk som ønsker å prøve fiskelykken der. Ikke minst i år med tanke på pandemien, og at mange er på norgsferie. Jeg har selv hatt gleden av å besøke denne særegne nasjonalparken flere ganger, og vil ikke nøle med å anbefale en tur dit. Men det som kanskje færre er klar over, er at det finnes minst like spennende villmark ikke langt unna, som er betraktelig mindre besøkt. Her snakker vi om hemmelig villmark, så hemmelig at jeg velger å ikke avsløre det her. Jeg kan si så mye som at det ligger nord for Røros. Det gikk rykter om virkelig grov ørret der inne, et episenter for storørret, om det er lov å si i disse dager. Guttorm som er minst like fiskegal som meg, stilte som guide de første par dagene. Sekken ble pakket for ei lita uke og forventningene ble skrudd opp til nye høyder. Det var på tide å jakte grov ørret ...

På jakt etter storfisken i Femundsmarka

Vil vi klare å lure storfisken? 22.06.2013 - 04.07.2013 Endelig var dagen kommet. Sekkene var pakket, siste dag på jobben før ferien var fullført og alt var klart for å sette kursen mot Jonasvollen som skulle være utgangspunktet for vår to ukers tur i Femundsmarka. Da vi tidligere i år skulle bestemme hvor årets langtur skulle finne sted vurderte vi blant annet Lierne, Tafjordfella og Finnmark. Valget falt til slutt på Femundsmarka. Vi hadde hørt om både positive og negative opplevelser fra andre som hadde vært på tur her, uttalelser som "alt for mye folk etter Monsen var der", "mye søppel" hadde vi hørt flere ganger. Vi ønsket å finne ut om hvordan vår opplevelse av dette området ville bli og valget ble gjort. Det hjalp også med "røverhistorier" om fangst av stor ørret og røye. Dessuten fristet det å utforske mer av Femundsmarka etter vi var på padletur i Rogen-området i 2011 og var bare en snarvisitt over på norsk side.

Revansje i Lesjafjella!

Jeg kunne kjenne hjerte hamre i brystet, adrenalinet strømmet gjennom kroppen og hendene begynte å skjelve. Bremsa på snella hylte, fiskestanga stod i ei stram bue, og langt der ute kunne jeg se en kilosørret kjempe for livet. Det føltes nesten som at tiden stod stille. Akkurat der og da var det ingenting annet, alt av tanker og bekymringer var som blåst bort. I denne bobla jeg befant meg i her og nå, var det kun meg og den ørreten som eksisterte. Der stod jeg langt inne i Reinheimen nasjonalpark, og etter hundrevis av resultatløse kast, var det endelig fast fisk i enden av snøret. Nå var det bare den berømte landingen som stod igjen. Men først, la oss gå tilbake noen måneder og ta det hele fra der det begynte. Som tidligere fortalt ble vinterturen i Lesjafjella avbrutt før den egentlig var skikkelig i gang. Det var en rimelig slagen kar som måtte snu etter bare noen få kilometer oppover Asbjørnsdalen, og som et såkalt plaster på såret la jeg meg til i furuskogen ikke langt unna sti...